Page 247 - Planter og tradisjon

men stort sett hører navnet til Arnica, sml. landet og Sørlandet og til dels i Inntrønde­
også Tarax ) . - Hestablom Bjerkreim, Vike­ lag, men øyensynlig ikke på Vestlandet.
.
dal, Åkra; Etne, Fitjar; Balestr. - Hesta­ Abrodd ble kokt i fløte sammen med bal­
fivel og -fivedl Etne, Fitjar, Os, Stord. - sam (Chrysanthemum balsamita) til salve
.
Hestesoleie Ullensv ; Tresfj. - Rosseblom (Norderhov, på sår hud). Likesom malurt
Åseral (v.s.a. hesteblom). ble den regnet som et middel mot møll
Stokksvæve Sande, Syvde, Vanylven. (Drangedal, Seljord; Bjelland, Randesund).
Tobaksblom Fyresdal; Bygland, Valle Den skulle verne mot orm (Borge). Den var
( oppgitt for 'Setesdal'). - T obaksrose Hjør­ høyt skattet for den aromatiske duftens
undfj. (vanlig kjent navn). - Tobaksoleie skyld, også i buketter.
Rovde, Stordal, Sunnylven, Volda.
Nyseblomst Greipstad. - Nysihæ!blomme Navnet a'brodd er det vanlige navnet, men
Y. Sandsvær. i mange varianter: Abrødd Askim, Trøgstad;
Fy/legras Stordal. - Leva-døy-blom Gy­ Elverum; Ringerike og deler av V. Abrø
land. - Vulveleieblomst (fra dansk) Lunde. Våle. Abrøydd Romedal; Heidal, N. Fron,
S. Land, Ø. Gausdal. Abrott Hvaler; Kra­
.
AR TEMISIA ABROTANUM L., ABRODD. gerø; Trondh ; NT og videre nordover.
Hageplante. - Abrodd er en typisk repre­ Abrøtt Rakkestad, også abrett; Oppdal. Ha­
sentant for de gamle, krydret duftende stau­ brott Osen; Kvam NT. Abrau Furnes, Grue,
dene som en gang hadde en hedersplass i ha­ Hoff. Avbrau S. Odal. Avbråde Trøgstad.
gene, men som i våre dager snart ikke lenger Abrodd Kviteseid. Ambrodd Drangedal og
er å finne. I sin glanstid som i sin tilbake­ 9 h. i Agder. Amber Oddernes (v.s.a. am­
gang har abrodd delt skjebne med balsam, brodd). Ambram Søndeled (ble oppgitt for
krusbladet reinfann, malurt, salvie, moskus­ Chrys. vulgare).
kattost, løpstikke og andre planter som har Se'pris, si'pris (eg. cypress) Nærbø (og
vært til trøst og nytte for slektledd etter visstnok fl.st. på Jæren), Obrestad (sannsyn­
slektledd. ligvis denne art).
Abrodd har vært ganske vanlig på Øst-
AR TEMISIA ABSINTHIUM L., MAL­
URT. Hører til de gamle, sterkt aromatiske
legeplantene, som ble dyrket ganske vanlig
i hager, og den er også blitt forvillet. Den
tilhører helt overveiende Østlandet og Sør­
landet, til en viss grad også Inntrøndelag,
men er langt sparsommere på Vestlandet.
Som folkemedisinsk legemiddel er den først
og fremst blitt brukt mot mageonder, 'knip',
dårlig fordøyelse. Dette har vært vanlig over­
alt hvor folk kjente den. Mest ble den da
tatt på brennevin, malurtbrennevin (kalt
beisk, Eidskog), men også som te, sjeldnere
på andre måter. Det hendte at den ble tatt
i melk: «Mor hadde den i haven. Vi klippet
stilkene av nede ved roten, bandt dem sam­
men i knipper, hengte dem opp til tørk og
stakk dem så i en stor pose. Her hadde vi
så legemiddel mot mavesyke, - det var å
koke opp litt melk og ha i noen snuser mal­
Fig. 57. Abrodd, Artemisia abrotanum. Tjølling: urt, sile melken, drikke en halv kopp, - bra
Øgården, 1971. med en gang» (Åmot). - Lågen ble blandet

232