Page 239 - Planter og tradisjon
P. 239

berg.  - Evighetsblomst Haus,  Voss.  - Tor­  kene.  Barn  spiste  den  saftige  søttsmakende
         sagras  Vossestr.  - Antueldgras  Aurland.  -  nedre delen av strået som ble trukket opp av
         Gust(e)gras Kyrkjebø.  - Jonsokgras Jølster,   sliren (Larvik).
         Kyrkjebø.  - Brurefinger  Sunnfj.  (gammel   «Er kjent under navn av fjell-te i N. Gud­
         liste).  - Syvåttblommæ  (eg.  sjø-)  Vega.   brandsdal,  især i  de bygdene hvor jeg er best
                                                   kjent, Lom og Skjåk. Der samles, etter gam­
         ANTHEMIS  TINCTORIA  L.,  GUL  GÅ­        mel skikk,  dette graset i  august,  bindes i små
         SEBLOM.  I  nyere  tid  spredt  til  Finnmark.   'vandler'  og henges til tørk.  Ved  bruk kokes
         - Det  sies  at  om kuene  får  den  i  f6ret,  vil   den  i  ca.  10  min.  og  siles  av.  Tilsettes  suk­
         de  få blod  i  urinen  (Vang He).  Planten blir  ker.  I  Skjåk er  det  allment  kjent  og  brukt.
         ofte kalt gul  prestekrage  (sml.  Chrysanthe­  'Beste teen får man av det graset som vokser
         mum  segetum ).                           i  fjellet'.»  Wergeland  (1830:94)  bruker  som
                                                                                        e
                                                   navn  på  arten:  «Guulax  eller  Trysildth » .
         ANTHOXANTHUM  ODORA TUM  L.,  Det tyder på a t   skikken å lage e n   drikk av
         GULAKS.  Hele  landet.  - Planten  blir lagt  den  er  gammel,  men  opprinnelsen  er  uviss.
         merke til  fordi  den  er  utviklet  tidligere  på
         året  enn  de  fleste  andre  gras,  og  fordi  den   Frengras Beitstad  (også om Hierochloe,  « i
         gror vanlig på bakker  og tørre enger,  er lett  det  heile  gras  som  det  anga  av;  vert  ofte
         å  kjenne,  og  lukter  godt  av  « n yslått  høy».  samla i store kostar og hengt på veggen eller
         Barn foretrekker den til en del av de lekene  sett i  glas  for angen si  skuld». Fræna,  v.,  =
         som  de  også  kan  bruke  forskjellige  andre  dufte sterkt, if. Ross).
         slags gras til (se Gram.), mest slike leker hvor   Luftgrasbonk   Engerdal   (luft  =  lukt.
         en utpresset saftdråpe fra et avslitt strå spil­  « Vokser  i  tørre  1 jo ter  i  fjellet.  Ble  samlet  i
         ler en rolle.  - « bytte hester»  eller  spådoms­  små fletter eller kjerver og lagt mellom tør­
         leker  «for  å  se  hvilken  kant  kjæresten  skal  klædene i kommodeskuffa.  Nydelig lukt. Ble
         komme  fra»  o. 1.  En  del  av  de  særnavnene  of test flettet med  3 korder»).
         Anthoxanthum  har  fått,  sikter  til  disse  le-  Følgende  navn  gjelder  først  og  fremst
                                                   Anthoxanthum,  men  også  andre  arter  av
                                                   gras  når  de  blir  brukt  til  spådomsleken:
                                                   Friargras,  ungkarsgras  Gaular.  - Friarstrå
                                                   Bremanger.  - Gjentestrå,  -gras,  frettestrå
                                                   Masfj.  - Kjærestegras Os.
                                                     Lukkestrå  Forsand.      Lukkeringstrå
                                                   Ørsta.  - Spaogras Balestr.


                                                   ANTHRISCUS  SILVESTRIS  (L.)  HOFF­
                                                   M.,  HUNDEKJEKS.  Hele  landet.  - Svært
                                                   mange har  trodd at denne planten er giftig,
                                                   men den har ikke vært av dem som det stod
                                                   frykt av.  Den kunne da også  bli  gitt til kyr
                                                   når det var vanskelig å få smør (Hegra),  en
                                                   bruk som kan være blitt overført fra Ange­
                                                   lica arch.  Det har også hendt at den er blitt
                                                   gitt i  f6ret.  «Når honnsløja blomstret, måtte
                                                   vi  gå  ut  og  rive  den  opp;  den  ble  gitt  til
                                                   kyrne»  (Austad).  - Når  den  blomstret
                                                   (Jølster,  Vik)  eller  var  avblomstret  (Bale­
                                                   strand),  måtte  en  ta  til  med  slåtten,  sml.
                                                   Filipendula ulmaria.  «Når hundene spiste av
             Fig.  50.  Gulaks, Anthoxanthum odoratum.
                        Sml.  fig.  55.            hundeslengje, ble det regn» (Måløy). - Hun-
         224
   234   235   236   237   238   239   240   241   242   243   244