Page 243 - Planter og tradisjon
P. 243

I  Tysfjord,  hvor  de  kalles  bjørnebær,  het  ligens til den rødbrune fargen på bærene i et
        det  at  barna  ikke  måtte  ta  bærene  i  mun­  visst utviklingsstadium før modningen. Nav­
        nen, for da kom bjørnen og tok dem.       net er  vanlig  mangesteds,  således i  fjelltrak­
          I Ø. Gausdal og S. Aurdal ble bærene brukt  ter på Østlandet; Fjotland, Hægeland, Kons­
        som medisin, skjønt de ble regnet for giftige:  mo, Aseral (bjødneber);  ikke sjelden fra Ho
        De  slo  brennevin  på  dem  og  lot det  stå,  og  og nordover, vanlig i  store deler av ST,  og
        så tok de en skjefull mot magesyke.       enerådende videre nord.
          Bærene,  særlig  mens  de er  røde,  har  vært   Hestbær,  som  sikkert sikter  til  størrelsen
        meget  brukt  av  barn  til 'perleband'.  De  ble  av  bærene,  er  vanlig  navn  ved  siden  av
        tredd  på en  tråd  eller  på  strå eller  en  tynn   bjønnbær i de øverste bygdene av He og 0,
        tæge. Det later ikke til at dette har vært van­  og særlig i kyststrøkene fra Sognefjorden til
        lig  på  Vestlandet,  men  ellers  har  det  vært   Trondheimsfjorden.
        gjort over hele landet.  « I tte etan des, men ble   Trollbær  er  særlig  vanlig  i  VA  og  R,  og
        tredd  på  tråd  til  halskjede  til  småjentene»  opptrær  hist  og  her  på  Vestlandet.  Dette
        (Engerdal).                               navnet  måtte  en  vente  å  finne  på  bær  som
          Om  høsten  blir  bladene  mer  flammende  disse,  som blir regnet som så giftige. - Ned­
        røde enn noen annen vekst i fjellet, men mer­  settende  er også:  Fantebær  Aseral.  - Troll­
        kelig  nok  later  det  ikke  til  at  denne  egen­  kjerringbær Engerdal  (kanskje også A.  uva­
        skapen  har  satt  spor  etter  seg  i  navnene.   ursi).
        Alle de kjente navnene ender på -bær.       Fjellbær  Flå;  Budal,  Melhus,  Rennebu,
                                                  Selbu, Singsås, Soknedal.
          Rypebær,  rjupebær,  er  sannsynligvis  blitt   Bokkebær  Ø.  Gausdal.  - Morabær  S.
        spredt en  del gjennom bøker og skoler,  men  Aurdal.  - Sumu{ber,  dvs.  simlebær,  Mer­
        det er  også stedegent og gammelt i store de­  åker.
        ler  av  landet,  særlig  B,  T,  Setesdal,  Suldal;
        Røldal,  Voss.                            ARCTOSTAPHYLOS         UVA-URSI     (L.)
          Bjørnebær,  bjønnbær,  nordpå  t.d.  bjyrm­  SPRENG.,  MJØLBÆR.  Hele  landet,  på
        bær,  som  navn  på denne planten sikter  mu-  tørre  steder.  - Bærene  (eg.  steinfrukter)  er































               Fig.  54.  Melbær,  Arctostaphylos  uva-ursi.  De  blanke  bladene  er  grønne  også  om  vinteren.

         228
   238   239   240   241   242   243   244   245   246   247   248