Page 237 - Planter og tradisjon

Stut, m., blir brukt om stenglene på A. For hvert av disse to navnene fins bare en
arch. (s.d.) og A . silvestris i Nordmøre og enkelt meddelelse. - Ølfløyt Kvam NT
Trøndelag, sjeldnere videre mot nord. For (navnet hører vanligvis til Aconitum sept.,
eksempel, fra Hattfjd. skriver lærer 0. A. men kan også, som i dette tilfelle, bli brukt
Ingebrigtsen i forbindelse med A. arch.: om Angelica silvestrzs, likesom flere andre
«Den beslektede plante med smalere stut kal­ navn delvis er felles for de to arter).
ler vi gjeitlur [ A. sil ve stris] » . Som spesifikt
navn på A. silvestris er ordet stut blitt opp­ ANTENNARIA DIOICA (L.) GAERTN.,
gitt, t.d. med forevist prøve, fra Stangvik, KA TTELABB. Hele landet. - Så vanlig
Surnadal; N. Rana. - I sammensetninger: som denne planten er, og så tiltalende og
Stutgras Halsa. - fu/stut (oftest med tykk karakteristisk, er den som regel kjent både av
!, t.d. jo/stut) Bremsnes, Eide MR, Gjemnes, voksne og ikke minst av barn.
Nesset, Straumsnes, Sunndal, Tingvoll, Øre. Barn har brukt den til å flette kranser,
- Bjønnstut Hitra; Mo i Rana. - Skog'stut som holdt seg selv om de tørket. Til dels har
er det vanligste navnet på planten i ST og slike kranser også vært laget av voksne til
NT, men er svært sjelden utenfor Trøndelag pynt (notert fra N. Odal; Andebu; Froland,
(Aure, Skodje). - Kokk' stut sj. kogg' stut, Holt). Den har også vært brukt i barnelek til
er en eiendommelig variant: Agdenes; Hegra, å «slå kattelabb» på samme måte som en slår
Leksvik, Lånke, Skatval, Asen. - Sløngstut kjempe (Flesberg).
Rennebu. - Sløkstrut, sl&kstrut Budal. I folkemedisin har planten vært meget
Lur. Om bruken av ordet lur usammen­ brukt i eldre tid, men lite av dette er bevart
satt, se Archangelica. Spesifikke navn på A. i levende tradisjon. Særlig ble den brukt mot
silvestris: Geitlur Elsfj., Hattfjd., Lurøy, forskjellige slags utslett og andre hudsyk­
Rødøy, S.-Rana, Vefsn. - Skoglur Velfj., dommer, først og fremst helvedesild (herpes
Vevelstad. zoster), i eldre tid også forgiftninger med
Navn som sikter til at barn bruker stenge­ mjølauke (sekale, Claviceps purpurea). Det
len til vassprøyter: Sprøyte, sprøyter (det ble ikke alltid skjelnet mellom disse sykdom­
siste ofte sprøy'ter) Asker (sprøytegras), mene, og til dels ble de slått sammen under
Bærum; Biri (spraute); Modum (også sprøyte­ samme navn (sml. Linnaea). Denne bruken
gras), Røyken, Ytre Sandsvær; det meste av av kattelabb er et eksempel på legeråd etter
V; Holt. - Sprute, spreite, struteblomme prinsippet «likt mot likt»: Planten som gror
Sigdal. - Sprutblom Os. - Skvette Fitjar, bortover med skudd i alle retninger, skulle
Fjelberg, Fusa, Kvinnh., Masfj., Stord, Tys­ minne om utslettet som brer seg på huden.
nes; Lavik, Leikanger, Vik. - Geitaskvetta Tanken er meget rimelig. I denne forbin­
Kvinnh. - Stutskvette Rindal. - Flytegras delse er det av interesse at de sterile skud­
(av fløyte) Strandvik. dene «uten kattelabber» også har hatt navn
Mosabørsa, børsa, mosabyrsa, atskillige i bygdemålet: Bergsfløyr (Flesberg).
steder i Ho. I Aurland kalte de helvedesild antueld,
Kvann. Hvor A. arch. er sjelden eller dvs. St. Antons ild (det har antakelig opp­
mangler, kan navnet bli overført på A . sil­ rinnelig vært navnet på sekale-forgiftning,
vestris (bl. a. i Hardanger, kvadna). For å for St. Anton var skytshelgen mot denne
presisere forskjellen mellom artene kan for­ sykdommen); elvasleik (av navnet på de
ledd settes til: Gjellkvadna Kvam Ho (Andre overnaturlige vesener alver) var et annet syk­
steder kan dette bety bladplanten av A. domsnavn, antakelig også for helvedesild. De
arch.). - Jaitaulakvann Evanger. - Geit­ kunne røke med antueidgras, eller de blandet
kvann Ringebu; Haugesund; Alversund, Bru­ det med rømme til smurning, til dels sammen
vik, Hamre, Haus, Lindås, Modalen, Åsane; med elvanerv (alvenever, Peltigera aphtosa
Jølster (jeitkvannje, ieitejol), Selje (jeitejol, og lignende lav-arter) og ska-kol (kull fra en
mots. kvanjejol). brandtomt), etter en av oppskriftene også
Ulksblom Heidal. - Ormelys Hedrum. med brød; antueldgraset ble først tørket på

222