Page 237 - Planter og tradisjon
P. 237

Stut,  m.,  blir  brukt  om  stenglene  på  A.  For  hvert  av disse  to navnene  fins  bare  en
         arch.  (s.d.)  og A .   silvestris  i  Nordmøre  og  enkelt  meddelelse.  - Ølfløyt  Kvam  NT
         Trøndelag,  sjeldnere  videre  mot  nord.  For  (navnet  hører  vanligvis  til  Aconitum  sept.,
         eksempel,  fra  Hattfjd.  skriver  lærer  0.  A.  men kan også,  som i  dette tilfelle,  bli brukt
         Ingebrigtsen  i  forbindelse  med  A.  arch.:  om  Angelica  silvestrzs,  likesom  flere  andre
         «Den beslektede plante med smalere stut kal­  navn delvis er felles for de to arter).
         ler vi gjeitlur  [ A.  sil ve stris] » .   Som  spesifikt
         navn på A.  silvestris er ordet stut blitt opp­  ANTENNARIA  DIOICA  (L.)  GAERTN.,
         gitt,  t.d.  med  forevist  prøve,  fra  Stangvik,  KA TTELABB.  Hele  landet.  - Så  vanlig
         Surnadal;  N.  Rana.  - I  sammensetninger:   som  denne  planten  er,  og  så  tiltalende  og
         Stutgras  Halsa.  - fu/stut  (oftest  med  tykk  karakteristisk, er den som regel kjent både av
         !, t.d.  jo/stut)  Bremsnes,  Eide MR,  Gjemnes,  voksne og ikke minst av barn.
         Nesset,  Straumsnes,  Sunndal,  Tingvoll,  Øre.   Barn  har  brukt  den  til  å  flette  kranser,
         - Bjønnstut Hitra;  Mo i  Rana.  - Skog'stut  som holdt seg selv om de tørket. Til dels har
         er  det  vanligste  navnet  på  planten  i  ST  og  slike  kranser  også  vært  laget  av  voksne  til
         NT,  men er svært sjelden utenfor Trøndelag  pynt (notert fra N. Odal; Andebu;  Froland,
         (Aure,  Skodje).  - Kokk' stut  sj.  kogg' stut,  Holt). Den har også vært brukt i barnelek til
         er en eiendommelig variant: Agdenes; Hegra,  å «slå kattelabb» på samme måte som en slår
         Leksvik,  Lånke,  Skatval,  Asen.  - Sløngstut  kjempe  (Flesberg).
         Rennebu.  - Sløkstrut,  sl&kstrut  Budal.   I  folkemedisin  har  planten  vært  meget
           Lur.  Om  bruken  av  ordet  lur  usammen­  brukt i eldre tid,  men lite av dette er bevart
         satt,  se Archangelica.  Spesifikke navn på A.  i levende tradisjon. Særlig ble den brukt mot
         silvestris:  Geitlur  Elsfj.,  Hattfjd.,  Lurøy,  forskjellige  slags  utslett  og  andre  hudsyk­
         Rødøy,  S.-Rana,  Vefsn.  - Skoglur  Velfj.,   dommer,  først og fremst helvedesild  (herpes
         Vevelstad.                                zoster),  i  eldre  tid  også  forgiftninger  med
           Navn som sikter til at barn bruker stenge­  mjølauke  (sekale,  Claviceps  purpurea).  Det
         len  til  vassprøyter:  Sprøyte,  sprøyter  (det  ble ikke alltid skjelnet mellom disse sykdom­
         siste  ofte  sprøy'ter)  Asker  (sprøytegras),  mene,  og til dels  ble  de  slått  sammen  under
         Bærum; Biri (spraute); Modum (også sprøyte­  samme  navn  (sml.  Linnaea).  Denne  bruken
         gras),  Røyken, Ytre Sandsvær;  det meste av  av kattelabb er et eksempel på legeråd etter
         V;  Holt.  - Sprute,  spreite,  struteblomme  prinsippet  «likt mot likt»:  Planten som gror
         Sigdal.  - Sprutblom  Os.  - Skvette  Fitjar,   bortover  med  skudd  i  alle  retninger,  skulle
         Fjelberg,  Fusa,  Kvinnh.,  Masfj.,  Stord,  Tys­  minne  om  utslettet  som  brer  seg  på  huden.
         nes;  Lavik,  Leikanger,  Vik.  - Geitaskvetta  Tanken  er  meget  rimelig.  I  denne  forbin­
         Kvinnh.  - Stutskvette  Rindal.  - Flytegras  delse  er  det  av  interesse  at  de  sterile  skud­
         (av  fløyte)  Strandvik.                  dene  «uten  kattelabber»  også  har  hatt navn
           Mosabørsa,  børsa,  mosabyrsa,  atskillige  i bygdemålet:  Bergsfløyr (Flesberg).
         steder  i  Ho.                              I  Aurland  kalte  de  helvedesild  antueld,
           Kvann.  Hvor  A.  arch.  er  sjelden  eller  dvs.  St.  Antons  ild  (det har antakelig  opp­
         mangler,  kan  navnet  bli  overført  på  A .   sil­  rinnelig  vært  navnet  på  sekale-forgiftning,
         vestris  (bl. a.  i  Hardanger,  kvadna).  For  å  for  St.  Anton  var  skytshelgen  mot  denne
         presisere  forskjellen  mellom  artene  kan  for­  sykdommen);  elvasleik  (av  navnet  på  de
        ledd settes til: Gjellkvadna Kvam Ho (Andre  overnaturlige vesener alver) var et annet syk­
         steder  kan  dette  bety  bladplanten  av  A.   domsnavn, antakelig også for helvedesild. De
         arch.).  - Jaitaulakvann  Evanger.  - Geit­  kunne røke med antueidgras, eller de blandet
        kvann Ringebu; Haugesund; Alversund, Bru­  det med rømme til smurning, til dels sammen
         vik,  Hamre,  Haus,  Lindås,  Modalen,  Åsane;  med  elvanerv  (alvenever,  Peltigera  aphtosa
        Jølster  (jeitkvannje,  ieitejol),  Selje  (jeitejol,  og lignende lav-arter) og ska-kol (kull fra en
         mots.  kvanjejol).                       brandtomt),  etter  en  av  oppskriftene  også
           Ulksblom  Heidal.  - Ormelys  Hedrum.  med  brød;  antueldgraset  ble  først  tørket  på


         222
   232   233   234   235   236   237   238   239   240   241   242