Page 238 - Planter og tradisjon
P. 238
steikepanne og malt fint som mjøl (Aurland). stad; Aurskog, Sørum (bæra-); St. Elvdai;
Et særlig vidtgående eksempel på troen på Uvdal; Bakke, Finsland, Fjotland, Spind
«likt mot likt» er følgende: «Th. J. fortalde (-fødder); Bjerkreim, Sokndal; Eresfj.Vd.;
meg at antuel er latin og tyder evig eld. Av Orkanger; Grong, Snåsa.
kattelabb er det 2 sortar. På den eine er dei Katt- som prefiks blir brukt uten binde
små hovudi flate, på den andre topper dei vokal der hvor det opptrær i He og O samt
seg opp, liknar altso noke på helvites eld. i Trøndelag og N, i formen katte- ellers på
Den sorten var det dei brukte. Dei turka Østlandet og Agder, t.d. R og Ho, mens for
planta, brende ho, tok oska og blanda med men katta- er vanlig i R og Ho samt helt
fløyte og smurde på utslettet» (Aurland). dominerende i SF, MR og noen steder i N.
I Kyrkjebø, hvor de kalte planten jonsok Sammensetningen med -labb fins bare spredt
gras eller gustegras, brukte de den til barn i de strøkene hvor andre navn er mer van
som hadde utslett i ansiktet, gust; de sanket lige, og kan der dels være sekundær, dels
planten jonsokaften, tørket og brente den, opprinnelig; det siste synes være tilfelle
og holdt barna i røken. særlig i B, VA, Vestlandet, og i utpreget grad
En sjelden gang er planten blitt gnidd på i Trøndelag og N. På Østlandet er endeled
vorter (Uvdal, sml. Sedum annuum). Den det t.d. -læbb, notert fra Engerdal, Grue;
ble også gitt til kyr som «ha mist urten» Andebu, Sem, Stokke; Kviteseid. Undertiden
(Sunnylven). blir det fortrinsvis brukt i flertall. - Katt
En spådomslek gikk ut på at «jonsokefta lamp Fyresdal.
la dei ein bukett jonsokgras [i dette tilfelle Kattefot, katt-, katta-, på Sørlandet -Jod,
Antennaria] for kvar på bordet med eit salt Rygge; Aker, Bærum, Oppegård; Fåberg, 0.
korn ved sida for å sjå om nokon var feig; Gausdal; Uvdal; Våle; Gjerpen, Vinje (-fet);
det skulle ikkje bråne til jonsokdag» (Jølster, 7 i AA, 6 VA; Sauda, Skjold, Haugesund;
sml. Plantago lanceolata). 12 Ho; 11 SF; 11 MR; Geitastrand, Oppdal,
Røros, Selbu; Grong, Kvam, Leksvik; 7 N;
Med ganske få unntak sikter navnene på 4 Tr. Til dels, særlig i SF, blir det brukt i
Antennaria dioica til plantens utseende og formen kattafote, kattaføte (plur.). Katta/et
er varianter av harelabb eller kattelabb. Ut Vinje; N. Vågsøy ( «eit fet, plur. fet = fot
bredelsen er i noen grad blitt utvisket ved avtrykk etter dyr og menneske»). - Katte
at navnene er blitt spredt gjennom littera klo Berg ( også -klør), Borge, Kråkerøy, Ons
turen, men prefikset hare- er desidert domi øy, Torsnes (-kløner); Bærum; Flosta, Trom
nerende i Ak, He og 0, mens de med katt øy (-klør), V. og 0. Moland (også -klør),
er enda tydeligere dominerende fra R til T, Arendal; Hidra, Vennesla; Forsand, Høy
øyensynlig også i B og V. I 0 og Agder er land, Kvitesøy, Time; Kinsarvik, Kvinnh.,
det omtrent likestilling. T står i en særstil Masfj., Tysnes, Ullensv.; Davik, Gloppen,
ling med sin gamle form jase-. Innvik, N. Vågsøy; Oppdal; Målselv, Nord
Harelabb, m., er som nevnt det vanligste reisa. - Kattetær Eide AA; Hidra (-tåen).
navnet i store deler av Østlandet og blir der - Katteblom Holum. - Kattabolt Verdal.
gjerne uttalt bara- eller harra-, det siste også - Puselabb Norderhov, 0. Sandsvær; Ram-
t.d. i Trøndelag. - Hærralabb Eidskog, nes (-labbær), Våle; Froland (pyse-), Valle
Åsnes; Lesje, Lom, Sel, S. Fron, Vågå, Øyer. (og -labbæ). - Pusekatt Hamre.
- Hårrålabb Kvikne og vanligvis i Trønde Bikkjelabber Flesberg (v.s.a. kattelabb;
lag. - H aralæbb Eidsberg, Spydeberg. - sterile bladskudd: bergsfløyr). - Hunde
faselabb, jasalabb, 9 T (deriblant Fyresdal labba Fitjar. - Revelabb Herad. - Reve
også jasefot); Valle; Suldal. - fåsålabb (jåså, fot Åseral ( om den røde, hunlige, mens den
plur. av jase, hare) Hjartdal, Sauherad. - hvite, hanlige, ble kalt harelabb). - Krå
faselampe Vinje; Bykle. - Harelamp Hæge kefot Norderhov; Dypvåg (mest plur.: -fød
land, Åseral. der), Tromøy (-Jod).
Harefot, harrafot, Askim, Onsøy, Rakke- Vortegras Uvdal. - Fløyelspute Tøns-
223
