Page 244 - Planter og tradisjon
P. 244
tørre, melne, røde, litt større enn tyttebær. være sekundært. Notert fra Berg, Kråkerøy;
Det er vanlig nesten overalt i landet å si at Grue; Eidanger.
de er giftige, selv om de oftest ikke blir reg Mildebær, midlebær Alversund, Bremsnes,
net som så farlige som rypebær sies å være. Fitjar, Ullensv.
Bladene, som fremdeles hører til skoleme Varianter av uviss verdi: Molnebær Skjåk
disinen, er også blitt brukt i folkemedisinen. (!); Flå (mjolnabær); Bud, Fræna, Sandøy.
I de tilfelle hvor det er blitt oppgitt hva de - Mjolbær Valle (og ellers i Setesdal); For
bruktes mot, har det oftest vært som te mot sand (mjoll-); Årdal; Sømna. - My/bær
nyresykdom, blærekatarr og steinsmerter Stord (og mylle-); Volda. - Møll(e)bær N.
(Eidskog, Åsnes; Hamre; Straumsnes, Sunn Vågsøy, Selje. - Mellembær 'Jæren'.
ylven; Hitra; Leksvik). Fra Uvdal er opp Mjø{tyt. Bærene ligner så meget på tytte
gitt at avkok av lyngen ble brukt mot for bær i form og farge at en kunne ha ventet
stoppelse, mens det i Masfjorden tvertom ( og det skulle ha kommet til uttrykk i navnene.
sikkert riktigere) het at bærene virket for Men det eneste er mjøltyt Brønnøy, Sømna,
stoppende. En sterk låg kunne også brukes Vefsn.
mot eksem (Hitra). Trollbær (trøylbær, trøllebær) Ø. Gausdal;
Lyngen er fra gammel tid av blitt brukt Hemsedal; Bergen; Volda. - Trollkjerring
til farge, og tradisjonen om dette har mange bær Engerdal (sml. A. alpina), Trysil.
steds holdt seg. «Denne lyngen, smakk, måtte Bjørnebær (bjønn-) Eidskog; Buda!, Horg.
vi som smågutter av og til samle for mor, - H ondabær_ Åkra.
som brukte det til å 'låtå' i» (Oppdal). For Smakk (må være et forvansket sumak)
uten til ull og garn ble den brukt til grøvre Oppdal.
ting som filleryer. I Lom og Vågå vanlig
brukt bl. a. til fiskegarn. ' .
'
Det har vært og er fremdeles vanlig å
bruke lyngen i kranser og til forskjellig de
korasjon. På Leka pyntet de kirken konfir
masjonsdagen med lange 'remser' av mjøl
bærris.
Barn har brukt bærene til 'perleband'
(skjønt ikke på langt nær så vanlig som rype
bær). De kunne også lage fingerring av kar
ten (Høyland). Barn suget saften ut av blom
stene, som de kalte sugetapper (Lista).
Mjølbær, med ! hvis dette hører til dialek
ten, og som regel enst. tonel., sikter til det
tørre, melne fruktkjøttet. Dette er det van
lige navnet over storparten av landet.
- Mjø/'ebær, mjølabær, Vang, V. Slidre;
Uvdal, Y. Sandsvær, Ål. - Melbær er svært
spredt og tilfeldig på Østlandet, mens det er
ganske vanlig i Agder, t.d. R, og i N. I Sør
Norge har det ofte formen mell'bær. F. eks. :
«Mel/bær. Men det heter mjøl i målføret»
(Time). - Mell'ebær Borge, Onsøy; vanlig i
R. - Mjæ{bær, stemmer med uttalen for Fig. 55. T.v. Gulaks, Anthoxanthum odoratum. T.h.
mel i deler av Østlandet, men opptrær så Fj.erekoll, strandnellik, Armeria maritima. - Helga
spredt og tilfeldig at det gir inntrykk av å Hjort.
229
