Page 242 - Planter og tradisjon
P. 242

sårsalve»  (Etne).  - «Burrerot  bruka  di  te  å  ARCTOSTAPHYLOS   ALPINA    (L.)
        vaske seg i håret med. Det skulle di få svært  SPRENG., RYPEBÆR.  Vokser især på rab­
        hår  av»  (Seljord;  også 0.  Gausdal).   ber  tilfjells,  men  går helt ned  mot  havnivå
                                                  nordpå  og  på  Vestlandet.  - Bærene  (eg.
           Forskjellige  former  av  borre,  m.,  er  nav­  steinfrukter)  er  litt  større  enn  tyttebær  og
        net i de egentlige østlandsfylker og fra  R til   varierer  med  alderen  i  farge  fra  grønt  til
        MR.  På Vestlandet er borre (kort åpen å) så   rødbrunt og til slutt nesten svart.  Over hele
        å  si  enerådende,  en  sjelden  gang  i  formen  landet  er  de  blitt  holdt  for  uspiselige.  Rik­
        borr.  På  Østlandet  er  borre  dominerende  i  tignok  kan  en  og  annen  fortelle  at  de  har
        V  (borrær)  og  t.d.  i  B,  men  i  Ak,  He,  0 er  smakt på  dem som barn, og rent unntaksvis
        borr  (med  åpen  å,  undertiden  lang:  bår)  det  kan  det  være  blitt  spist  et  større  antall  av
        vanlige.  Borrknapp  Tjølling.  Også  0  har  dem.  Men  langt  vanligere  er  det  at  de  blir
        borre, men oftere børre,  børrær, sjelden  borr  betraktet som giftige,  og at barn blir strengt
         (Askim, med vokal mellom ø og æ), en form  advart mot å  spise  dem.  Særlig på  Vestlan­
        som også opptrær hist og her ellers. Planten:   det er de  ofte  blitt  regnet  som livsfarlige.  I
        Eit borratre Kvam, Ulvik.                 Vartdal het det at en gutt var død av å spise
           I  T  er  burrur  notert  fra  Bø,  Lunde,  Sel­  dem.  «Barna  ble  advart  mot  bærene,  som
        jord, men som regel er 'frukten' her klåte(r ),  skulle være svært giftige. Men barna fant selv
        klåder, Drangedal; Dypvåg (klåderis), Flosta,  ut at de ikke var det» (Hitra).
         Froland,  Holt,  Tromøy,  0.  Moland,  Aren­  Også for hester skulle bærene være giftige
        dal,  Grimstad.  - Om  hele  planten;  Klåte­  (Kyrkjebø; Ørsta). «I Folkestaddalen i Ørsta
        gras Drangedal, Hjartdal,  Kviteseid,  Lunde,  blir den kalt trollbær. Når hestene spiser den,
         Lårdal,  Mo.                             får de 'troll', sies det. Det er visst kolikk, for
           Tustær  Horten.  - Flurre  Bygland  (flur­  de bruker å ri grassat i marken  for å kurere
         retre),  Bykle.  - Klenge( r)  Birkenes;  Odder­  dem»  (Ørsta).
         nes.  - Klung  Kvås,  Lista  (klong),  Vennesla   I  Førde  het  det  at  bærene  var  'mat  åt
         (klonge).  Klynge  Kr.sand.  - Kungle  Ved  bjørnen'. Rimeligvis er denne troen  oppstått
        Farsund (1 medd.).                        sekundært  som  en  følge  av  at  de  ofte  blir
           K!e'itj  (t  lyden  til  dels  svak)  notert  fra  kalt bjørnebær  (dette  navnet  er  riktignok
        18 h. i NT. Som sideformer også kreitj Leks­  ikke oppgitt fra Førde, men er kjent ikke så
        vik og k!øitj Ogndal, Stod.               svært langt borte).


























         Fig.  53.  Rypebær,  Arctostaphylos  alpina.  De rynkete  bladene  blir  om  høsten  mer  flammende  røde  enn  noe
                                     annet i fjellet.  - Svein Manum.
                                                                                       227
   237   238   239   240   241   242   243   244   245   246   247