Page 233 - Planter og tradisjon

delag, t.d. også videre nordover. Stut, kvann­ sikkert om dette, selv om det er trekk som
stut også notert fra Engerdalen og fra Glåm­ tyder på at det er så: Det ser ut til at det
os ( det blomstrende skuddet av kven,n,rot). især er i Trøndelag at en finner navn med
En interessant paralell er 'bokkhånnstut' om endelsen -rot. Det kunne stemme, for så vidt
et blåseinstrument laget av et bukkehorn som kvannerot nok der har vært brukt i
(Oppdal). Når ordet stut blir brukt usam­ ganske stor utstrekning. I N.-Norge derimot
mensatt om stengelen, på samme måte som er denne navnetypen svært sjelden, og der er
jol og aul på Vestlandet, kan det også kom­ det stengelen som fremfor alt har samlet in­
me til å bli utvidet i betydning til å omfatte teressen om seg, selv om nok også rota har
hele planten. Mer spesielt heter det kvenn­ vært brukt en del til medisin og røking. Men
stut (kven,n,-), som iallfall er kjent fra føl­ det er vanskelig å gi noe tallmessig bevis for
gende herreder: Halsa (kven,n,stutrot), Rin­ at dette holder stikk. På den andre siden har
dal, Surnadal (og kven,n,stutrot); Brekken Østlandsbygdene øyensynlig vært den delen
(planten ellers: kverme), Haltdal, Hemne av landet hvor de aller mest har brukt rota,
(kven,n,stutrot), Røros (som Brekken), Singsås og der later det ikke til at navn med endin­
(planten ellers: kven,n,o!), Tydal, Vinje ST gen -rot i noen særlig grad har vært brukt
(kven,n,stutrot); Meråker; Velfj. (kvan,n,stut, om hele planten, selvom det forekommer.
om stengelen). - ]ulstut Øre. Navnene på rota har mest vært sammen­
-kalv, i forskjellige former, blir sagt om satt med kvann-. I deler av ST og på Nord­
stengelen på en del steder hvor planten ellers møre sier de til dels kvennstutrot. - Kvann­
heter kvann (gv-): Gvannkæ!v Hjartdal. - elrod Forsand. En sjelden gang kan en støtte
Kvannkåv (gv-) Rauland, Seljord, Vinje; på angelika som navn på rota, t.d. i for­
Bykle (kvannekåve). - Kven,n,akæll Skjåk. vansket form (andelirot, se foran).
Lur blir sagt på sine steder i N om sten­ 5) Hylsterbladet under blomsterstanden
gelen av A. archangelica og til dels om A.
silvestris og kan dermed også festne seg som
spesifikt navn på den av artene som er van­
ligst eller mest lagt merke til på stedet. For
å skjelne klart mellom artene, blir det brukt
prefikser (sml. A . silvestris). - Kvannelur
Meløy. (Om ordet lur se Hallfrid Christian­
sen 1952.)
Kvenedl Røldal (m., plur. kvenlar; planten
ellers kvanne, f ., plur. kvannar: «Når planta
set fræstylk, kailast ho kvenedl» ).
4) Rota. - Denne har samlet interessen
om seg, til dels i like stor grad som stengelen,
fordi den har vært brukt på forskjellige må­
ter som nevnt foran, - til husråd, innsam­
ling for salg til apotek, røking, tygging. Der­
for hender det ikke helt sjelden at navnet på
rota er blitt brukt som navn på planten som
helhet, slik at de satte endelsen -rot til
plantenavnet selv om det ikke var bare rota
en tenkte på. Det kunne være verdt å under­
søke om denne typen av navn særlig skulle
ha festnet seg i strøk hvor rota har vært
brukt eller sanket for salg i høyere grad enn Fig. 47. Sløke, Angelica silvcstris. Likesom sin slekt­
i andre deler av landet. Det foreliggende ma­ ning kvann har sløken store hylsterblad omkring de
terialet gir ikke noen mulighet for å dømme unge blomsterstandene.

2 1 8