Page 232 - Planter og tradisjon

hvor planten ellers heter kva1111e, er oppgitt reservert for bladene alene; det hender også
kvonn om bladplanten. at de skjelner skarpt me11om kvannene =
3) Blomsterstengelen. - Den blomstrende bladene og jolene e11er aulene = stenglene.
og frøbærende stengelen har svært of te et « J ulane var serleg gode, so dei vart tekne
eget navn: framum hine [ dvs. bladstilkene] » (Førde).
Sløke, sløkje. Dette ordet, eit sløkje, blir - Når de dyrket planten, «tala dei um å
brukt i forskjellige ikke-botaniske betydnin­ skjæra vekk aulen med han var liten, då
ger i bygdemålene, mest om noe langt, opp­ heldt kvanna seg lenger» (Modalen). -
løpent (Lillehammer, Sirdal), eller noe høyt «Kvannane slær seg til jol. Vi køyvde jolane»
og frodig (Bakke), også om f. eks. en lang (Jølster; også kvannjol, «når han har fått
og lealaus mann eller en stor hest (Granvin), stomn og frøstilk»). - Men det hender også
også nedsettende om en lang svær person at stengelnavnet tar overvekten og blir å
som eter mye: «Betre eit lite røkje (liten og oppfatte som et fe11esnavn for hele planten.
kvikk) enn eit stort sløkje» (Jondal). Sml. - Kvannjol, og til dels bare jol, blir sagt
også ordet slok (vokal mellom å og ø) = mange steds fra Ho til Sunnmøre. - Det
vassrenne, f. eks. til kvern (Jondal; liknende later til at det særlig er i den nordligere de­
i Røldal). - Som navn på planter blir ordet len av området at ordet blir brukt som navn
brukt om slike med høye, ranke, lite grenete på planten som helhet, mens det i Ho mest
og som regel hule stengler. I den sørlige delen blir brukt hare om stengelen. I noen tilfe11er
av Norge er det Angelica silvestris. I Trøn­ kan det være vanskelig å være viss på at
delag blir det, i sammensetningen hundsløkj, ordet er opprinnelig og ekte i målføret, og
brukt om Anthriscus. I N.-Norge, iallfall fra når det gjelder ordet jol alene er det vanske­
Snåsa og nordover, hører det i usammensatt lig å avgjøre om det hører til A. arch. e11er
form til Archangelica. Uttalen er noe for­ A. silvestris e11er begge. - Kujol (i motset­
skjellig: sløkje, sløykje, sløyk. Som plante­ ning til geitjol, Angelica silvestris), mest om
navn er ordet aldri neutrum, men som regel hele planten: Norddal, Stordal, Tresfj. (-jøl).
femininum. Det primære og vanlige i N.­ I Norddal het det å «sanke jol» når de drog
Norge er at ordet blir brukt om stengelen til fje11s etter stenglene. - Jul Førde, Naust­
alene, og bladplanten heter da kvann, dal. - K vannaul, og til dels hare aul, om
kvanne. Det hender en sjelden gang at sløkje stengelen: Evanger, Modalen, Voss, Aurland,
kan bli brukt som eneste navn på planten. Balestr. - Foruten om den egentlige blom­
På noen få steder blir betydningen av sløkje sterstengelen kunne ordet også bli brukt om
og kvann byttet om. Som regel vil dette hare de tykkeste bladstilkene (Modalen). I folke­
være utslag av at folk på stedet bruker plan­ lig botanisk terminologi er det sjelden noen
ten lite og derfor heller ikke har noe særlig forskje11 på det som fagbotanikken ka11er
inngående kjennskap til den; men det later bladstilk og stengel. Begge deler blir kalt
til at slik språkbruk også kan festne seg stilk. Derfor kan man få slike opplysninger
(Velfj.). Hvis ordet sløkje i N.-Norge blir som at stilkene er hule på sløke, men ikke på
brukt om andre arter (Angelica silvestris, kvann.
Anthriscus, Aconitum, s.d.), får det et for­ -of er formodentlig oppstått av -jol, men
ledd, som regel hund- eller geit- som gir ut­ de ordene som ender på -ol blir oftest brukt
trykk for forakt. om hele planten og ikke bare om blomster­
Jol, m., er også et ord som i stor utstrek­ stengelen. Kvannof Kvikne, 0. Gausdal;
ning er felles for Angelica silvestris og A. Gol, Hemsedal, Ål; Budal, Meldal, Oppdal.
archangelica. I formene jol, jøl, jul, samt aul - Kvennof, Rennebu (kvinnof, også kvenn­
opptrær det i forbindelse med fjellkvann og ofrot), Singsås, Soknedal (kvennofrot .
)
dyrket kvann i de tre Vestlandsfylkene (Ho, Gvånnuf Sigdal (og Eggedal), Uvdal. -
SF, MR). Ordet kvann i en eller annen form K vannelrot Forsand (hele planten).
blir da brukt som fe11esnavn for hele plan­ -stut m., blir brukt om stengelen på A.sil­
ten, e11er kvann er mer e11er mindre tydelig vestris og A.archang. i Nordmøre og Trøn-

217