Page 231 - Planter og tradisjon

har opplyst, var skikken den at ogsl brud­ Fjellkvann, som e r s l karakteristisk o g vel­
gommen skulle ha kvann i fanget nlr de kjent, og som har vært sl meget brukt pl
red til kirken, og hans kvann var størst. Lig­ forskjellig vis, har hatt navn i alle bygder
nende har jeg ikke truffet pl andre steder, hvor den gror. Men navneverket er ganske
og siden slike skikker uttrykkelig har vært innviklet. Ofte er det sl at de forskjellige
nevnt og ettersøkt i Fægris spørreskje­ utviklingsstadiene eller de forskjellige delene
maer, er det lite rimelig at den har forekom­ av planten har hatt egne navn. Det hender
met i andre trakter i manns minne. Det er at det ordet som i ett strøk er fellesnavn for
meget mulig at skikken er et utslag av fore­ arten som helhet, pl andre steder glr over
stillinger om sammenheng mellom kvann og til 1 betegne bare en del av den. Navnene pl
fruktbarhet. Som nevnt foran har planten samme plantedel kan skifte fra sted til sted,
vært brukt som afrodisiakum til kyr (riktig­ og til dels har de samme ordene vært brukt
nok kjent bare fra ett sted). Det er ogsl me­ i forskjellige betydninger. Dertil kommer at
get mulig at de foran nevnte, ikke helt klar­ noen av de samme navnene har vært brukt
lagte ideer om at det vegetative stadiet repre­ om Angelica silvestris.
senterer hunplante og blomsterstengelen han­ En oversiktlig kartmessig fremstilling er
plante, kan ha noen sammenheng med samme derfor vanskelig.
forestillingskrets. Carl Bertheussen, som har
gitt opplysninger fra Hillesøy, har gjort opp­ 1) Fellesnavn for arten. - Ordet kvann
merksom pl at ordet 'pung', som blir brukt er kjent i forskjellige former og forskjellige
om det store hylsterbladet om den uut­ sammensetninger i hele artens utbredelsesom­
sprungne blomsterstanden, kan tenkes 1 bi­ rlde i Norge og er svært ofte 1 oppfatte som
dra til forestillingen om hankjønn, siden fellesnavnet for arten i alle utviklingsstadier.
ordet blir brukt vanlig om testikler eller Men hvor den blomstrende stengelen har eget
scrotum hos blde mennesker og dyr. Kan­ navn (særlig i omrldene for jol, aul, og
skje en ogsl bør ta med i betraktning nav­ sløke) blir kvann (og varianter) som regel
net 'grakvonn', som etter Fægri blir brukt pl reservert for bladplantene og det blir skjel­
Voss om en særlig frodig kvanneplante, som net skarpt mellom dem. Formene kvann (m.)
formerer seg sterkt; men en skal være opp­ og kvanne (f.) veksler pl Østlandet; ofte er
merksom pl at dette navnet øyensynlig ikke n muljert. Formen kvenne er notert fra Hei­
først og fremst er knyttet til blomstersten­ dal, Lom, N. Fron, Vang, Vlgl; Brekken,
gelen. Røros. I T er kvann vanligst, med gvann i
Samene har i utstrakt grad gjort seg nytte visse bygder. Kvonn Bykle, Valle; Voss.
av kvannen og har satt pris pl den, ikke Pl Vestlandet overveiende kvanne, kvanje
bare som mat og nytelsesmiddel. «Serleg av (kvanja), ogsl kvadna (Hamre, Kvam,
finnane vert den halden for 1 vera heilag og Kvinnh.), kvønn (Ullensv.). I N.-Norge sies
kunne kurera mest alt mogeleg, liksom fin­ blde kvann og kvanne (1111).
nane trudde den kunde fria frl overnatur­ Nedenfor nevnes en del eksempler pl at
lege» (Velfj.). ord som egentlig betegner en del av planten,
Likesom en del andre planter med høye, blir brukt om den hele.
ranke stengler har ogsl kvannen gjort tjeneste 2) Bladplanten. - Ofte blir ordet kvann
som snømål (Trysil, sml. Angelica silvestris; reservert for det vegetative stadium, og sten­
Øksendal, «kvannjolen og tistelen»; Brekken, gelen flr da sitt eget navn. Det hender at
N. Rana). ordet kvann ogsl blir brukt om bladene pl
Barn har brukt denne planten til leker pl stengelen (Hillesøy). En sjelden gang kan
mange vis, blde blomsterstengelen og den bladplanten for tydelighets skyld fl navn
store poseformete sliren pl støttebladet un­ som bla(d)kvannje (Naustdal), kvenngras
der blomsterstanden. Stort sett har det vært (Budal) o. I. Fra Aurland oppgis at hele
de samme lekene som med Angelica silvestris planten er kvanne, mens bladene spesielt er
(s.d.). kvenne, og stengelen kvannaul. Fra Ringebu,

2 1 6