Page 229 - Planter og tradisjon

folk fra fjellbygder som drog omkring på kvann. Skogforvalter F. Heimbeck hørte
Østlandet: «Surne gamle, ei var 8 8 år, fortel navnet av flere personer (medd. 1937). Det
at med dei var unge, gjekk valdressar og gud­ går også inn i et stedsnavn, Anneliskardet,
brandsdøler og seide kvannrot og søte. Dei N.f. Stendalselven, «fordi der vokser anne­
hermde etter ein valdres: 'Kjøp kvanne har! lirot». Kjøpmann M. Lothe, som har oppgitt
Ho er god for støt og sting, og ho styrke vermelrot som navn på Valeriana fra nabo­
forstanden med', sa han. Dei hadde på bren­ herredet i Bjørnør, Roan, opplyste 1937 på
nevin og laga støypels av det. So brukte dei forespørsel: «Det siv meg fyre at Valeriana
det til medisin både for folk og krøter» (N. har vore kalla vannelirot, men tør ikkje
Land). En 80-åring i Biri forteller at mens segja det visst.» Dette kunne tyde på at an­
han var smågutt, kom det of te en mann over nelirot skrev seg fra Valeriana; men Ange­
fra Ringsaker som gikk omkring og solgte lica synes mer sannsynlig.
'søte og kvanne'. Lignende i Hemsedal Det må også være ordet Angelica som
o.a.st. (sml. Asbjørnsen: En halling med opptrær på Hitra i formen andelirot, som
kvannerot). en av ingrediensene i «ei kuflask», sammen
Kvannerot har som kjent vært sanket for med «dyvelsdrekk [ en annen oppgir drivels­
salg og også utført fra landet i betydelig drekk], bøvergjell, opideldokk» o.a. Foruten
mengde gjennom århundreder. Dette fins det disse sakene, som de kjøpte på apoteket, tok
enda en del tradisjon om rundt i bygdene, de også «raudopp og kvitdopp [ T rifolium
mest på Vestlandet. I K vinnh. solgte Mons pratense og repens] , rognbork som dem skava
Olavsson Omvik i 178 7 2 våger og 2 bpd. og finhogg, brennhetta tok dem au», og
[i alt 48 kg] angelicarot til Svaneapoteket i dessuten altså andelirot. Hvis ikke også
Bergen. denne har vært blant dem som de kjøpte på
Å tygge kvannerot skulle være et vern mot apotek, må den antakelig ha vært rota av
smittsomme sykdommer. Dette er et gam­ Angelica silvestris eller kanskje heller strand­
melt råd i skolemedisinen, men det fins også kvann, for f jellkvann vokser ikke på Hitra.
bevart i vår folkemedisinske tradisjon. «Rik­ (Kuflask hadde de ganske vanlig stående til
tig gamle folk har fortalt at dem tok kvenn­ påkommende tilfelle på gårdene i Trøndelag,
stutrot i munnen og togg på, når dem gjekk delvis også på Østlandet og andre steder; den
inn der det var sott; det skulle verje mot skulle gjerne inneholde 7 eller 10, sjeldnere
fengd, smitte» (Vinje ST, lignende Ulvik). 14 sorter. Den ble kjøpt ferdig på apoteket,
Til dels røkte de mot smitte (Kvikne og Os, eller brygget med droger som de delvis sam­
Glåmos). Slik desinfiserende røking kunne let selv.) Som nevnt ovenfor er navnet An­
gå for seg ved at de hadde rota i vanlig to­ gelica blitt brukt i Eide AA om rot av
bakkspipe (Velfj.). - «Rota brukt for å strandkvann.
forebygge smitte» (Lebesby). Som medisin til husdyr har kvannen ellers
Et minne om vekselvirkningen mellom først og fremst vært brukt til kyr etter kal­
skolemedisin og folkemedisin har vi antake­ ving, «om dei ikkje greidest» (Meløy), «når
lig i Mosvik. Der fortelles det om en plante kua hadde vansker med å røyta greione»
som het anelirot. En mottatt prøve viste at (Evanger), «for at kyrne skulle greie seg»
dette var kvann. Her var rota i gamle dager (Bodin), dvs. bli kvitt etterbyrden. Men
blitt brukt som medisin mot magesykdom­ stundom kunne de legge en annen mening i
mer og som erstatning for tobakk. En 70- det: «Blomsterstenglen, før blomsten var
åring fortalte at i hans barndom var det sprunget ut, ble gitt til kyr etter kalvingen
flere samefamilier som årligårs kom for å for at ikke etterbyrden skulle gå i forråt­
hente anelirot til medisin. Navnet må være nelse før kua fikk kvittet seg med den, altså
en forvanskning av skolemedisinens Ange­ ikke for å drive den ut» (Elsfj.). - Folk tok
lica. inn kvannebladene om sommeren, buntet
I lys av dette tilfelle fra Mosvik skulle en dem sammen og hengte dem til tørk ( eller
tro at annelirot (i Osen) også må gjelde de fineste stilkene og blomstene, Stryn).

2 1 4