Page 228 - Planter og tradisjon

tørkete bladene mot feber ( også i Lesja og til å sette smak på dobbeltrenset og krydder­
N.-Rana er de overjordiske delene blitt brukt brennevin, likeens dill, karve, perikum. »
til medisin). «De overjordiske delene tørkes «Svært bra mot skjørbuk, mykje bruka på
og gis til dyr mot vannforstoppelse. Også mange stader» (Lurøy).

Fig. 46. Kvannrøtter og kniv til å karve dem med. Heibergske samlinger, Sogn
Folkemuseum. - Fotoavd. Mat.nat. fak., Blindern.

til folk» (Nordreisa; oppgitt at det var Av mindre vanlig bruk kan nevnes at den
strandkvann). - Men helt overveiende var ble gitt mot mark i magen (Aure). Den
det rota som skulle til. Som andre legeplan­ skulle også kurere forkjølelse: «Kvannerot
ter i folkemedisinen skulle den gjerne tas var god for krimsjuke» (Velfj.). - «Min
tidlig på året, om våren eller iallfall før jon­ mor brukte bestandig å ha litt tørket kvann­
sok, eller på selve jonsokkvelden: «Lækje­ rot, som antakelig ble tatt i grotiden, og når
plantar skul de samlast jonsokaf ta fyre klok­ noen av oss hadde streng hoste av forkjølelse,
ka tolv» (Modalen). Også samene, som så ga hun oss et lite stykke kvannrot å tygge
brukte rota meget som medisin, ville helst ta på og svelge saften. Det lindret hosten»
den før jonsok (Vefsn). Det hendte at folk (Hattfjd.). - «Kvannrot tøgg dei for hoste
var nøye på å få kvannrot (fra bladplante) og krim» (Hol N). - «Kvannrota ble brukt
og ikke sløykrot (Hattfjd.). Kvannrot kunne av folk som hadde treg mage. Den ble sanka
bli brukt mot forskjellige sykdommer. I de og tørka og gjemt i papirposer. Når en skulle
tilfelle hvor det har lyktes å få det spesifi­ bruke den, kokte en opp søt melk med en bit
sert, har det vært nevnt at den først og kvannerot oppi. Det smakte bittert, men det
fremst ble brukt mot diare, kolikk og andre var meget virkningsfullt. Drakk en kvanne­
magesmerter. Svært ofte hadde de den da på rotmelk hver kveld en 8 dagers tid, var en
brennevin. I de strøkene hvor planten gror bra i magen i mange måneder etterpå» (Kvi­
vilt, sanket de den selv til dette bruket (T, teseid). - Magebitter, se Menyanthes (Hil­
Vestl., N.-Norge). En sjelden gang kunne lesøy). - Fra Vinje T fins en opplysning
også strandkvann-rot bli tatt, under navn av om at kvann ble brukt i barselbrennevin.
angelika (Eide AA). I flatbygdene på Øst­ Kvannerot var et husråd som nok fantes
landet kjøpte de den tii dette bruk, enten på ganske vanlig på gårdene, og de som drev
apotek eller av omreisende handlende (se mer profesjonelt med doktorering, hadde den
nedenfor). Det var da ikke alltid bare for ofte med i sine medisiner: «Vise-Taddeiv, ::!in
den legende virkningen at de hadde den på kvakksalvar som var dugande til å lækje
brennevin, men også som krydder: «Kvann ymse sjukdomar, nytta den mykje når han
ble brukt til krydderi på brennevin den tida koka medisin» (Bykle). - «Naturlækjaren
de store gårda på Romerike dreiv brenneri Jens Drægalid (d. 1900) brukte rota av
lovlig som husindustri. Senere er og kvann, fjellkvanne som middel mot mageverk»
tilmed i nyeste tid, kjøpt på apotek og brukt (Aurland). - Den ble da også ofte solgt av

2 1 3