Page 227 - Planter og tradisjon

landet hvor planten gror, men det ser ut til
at opplysningene om at kvannerota ble røkt
har en overvekt på Østlandet og i Trønde­
lag. Noen særlige eksempler: Om en mann
i Tolga, som var 93 år i 1904, heter det at
han brukte kvannrot som tobakk. «Drifte­
karane tok røtan heimatt, turka dei, og
brukte som tobakk» (Ål). - «Det var ein
gammal stakkar som her vart bortsett av
kommuna. Han bar heim kvennstutrot frå
ein plass i fjellet og planta det neppå jordet.
Det bruka han til tobakk all sin dag» (Vinje
ST). - «N.N. brukte å røke tørka kvennol­
rot i mine guttedager for 60 a 70 år siden.
Erindrer enno den eiendommelige sterke lukt Fig. 45. Kvannepiper a v jern, i Heibergske Samlinger,
i værelset etter røkinga. Den tørkede rot ble Sogn Folkemuseum. - Fotoavd. Mat.nat. Jak., Blin­
karvet og lagt i vanlig pipe» (Budal). dern.
- «Rota vart og vert brukt til røyking. Ho
vart då turka. Ikkje serskilde piper. 'Men' (Heibergske Samlinger, Amble) og i Aamund
sa ein mann, 'ho brenne stygt, eg skulde hatt K. Bus samlinger, Kinsarvik. Det er ikke
ei lange pipe (han mælte til ålbogen), mång lyktes å få oppspurt lignende andre steder.
ein gong har eg brent leppene mine'» (Naust­ Men det kan nevnes følgende, som Nils 0.
dal). - «Kvannrot var bruka attåt til røyk Ravnaa har opplyst fra N. Rana: «Roten
i vanleg pipe. Kvannrota reiv dei opp og av kvann ble røkt, de skrapet og tørret den.
skar ho i tunne skivor, tredde dei på hys­ De laget piper av 'møsøl', ri som vokser på
sing og hengde dei på ein stad der sola ikkje bjørkrøtter, munnstykket laget de av move­
skjein» (Tresfj.). - «Kvannerota ble t.d. greiner, rips, som de stakk margen ut av
tatt av gamle og brukt i tobakk» (Vefsn). med en strikkepinne. Jeg vet ikke om her
- «Røttene brukte de før å tørke og karve fins noen av disse piper.»
til tobakk (fin røyk)» (Tysfj.). Også til drikk kunne røttene bli brukt,
Samene har også satt pris på dette: «Sa­ men det var tydeligvis sjelden: Røttene ble
mene karva kvannrøttene små, blanda dette skåret i skiver, tredd på tråd, tørket, og
med tobakk og røkte det. Kalte denne blan­ oppbevart for å bli brukt til te (Salangen).
dingen røktkvertze» (Bodin). Sammen med andre grønne plantedeler
Det er overveiende røttene som har vært som ble spist om våren, har kvannen antake­
røkt, men til dels også bladene. «Man tørket lig betydd meget som vitaminkilde her i lan­
plantene og blandet dem i tobakken, dels for det, hvor folk mange steder må ha levd på
å drøye tobakken, dels på grunn av den fine et vitaminminimum. Som regel har folk ikke
aroma» (Hemsedal). - «De har tørret bla­ vært oppmerksom på dette, men det hender
dene og brukt dem karvet til å drøye tobak­ at en uttrykkelig får vite at det var «lækje­
ken med. Tidligere har folk hatt liten råd til dom i å eta kvanne» (Lom; Modalen).
å kjøpe tobakk; senere, i de tider det ble lite - «Under mine guttedager på sætra, sist på
av tobakk, har de brukt sløkeblader som en 18 70- og først på 18 80-åra, var jeg med far
slags erstatning» (Skjervøy). - Også hist på fisketurer. Vi brukte da å ta de friske
og her på Vestlandet har det hendt at folk øvre skudd på kvennolgraset. Det smakte
har røkt bladene. godt. Det skulde være til helsebot for oss,
Som regel er kvann blitt røkt i vanlige som en slags grønnsakkur» (Budal).
piper. Men det fantes også spesielle kvanne­ Ellers ble kvannen i stor utstrekning brukt
piper, helsmidd av jern (Heiberg 1933). til medisin. Det hendte at det var bladene de
Slike er oppbevart både i Sogn Folkemuseum brukte, som i Glåmos, hvor de brukte de

2 1 2