Page 226 - Planter og tradisjon
P. 226

solgt på torvet. Det hendte at de konene som  for å erstatte skråtobakken. Men til dels har
         solgte  kaffe  (i  Hammerfest),  også  hadde  det  også  vært  gjort  i  tider  da  det  var  to­
         sløke.                                   bakk  å få.  Økonomiske hensyn kan  ha spilt
           Ellers var det ofte samene som gjorde seg  inn,  som når det uttrykkelig heter  fra Voss:
         en inntekt  på  denne  måten:  «Lappene drev   «Det  hendte  at folk  tygget  kvannerot  i  to­
        tidligere  med  å  plukke  sløkja  og  selge  den  bakksløyse,  helst  husmenn  og  andre  som
         på  gårdene  og  ved  kirkehelg»  (Gratangen).   hadde dårlig råd.» Men en får inntrykk av at
         I Gildeskål hendte det samme, og i Salangen  den  virkelig  ble  foretrukket  på  sine  steder
         ble den solgt av flyttfinnene når de kom ned  eller  iallfall  av  noen  personer:  «Ein  togg
         fra  fjellet.                            kvannerota til vanleg»  (Suldal). «Rota turka
           Den ble helst spist så fersk som mulig. Den   ein og hadde til å ete, som tobakkserstatning,
         kan  nok  også  brukes  om  den  har  ligget   kanskje»  (Jølster).  - «Ein  gammal  mann,
         uskrellet  noen  dager,  men  vanligvis  vil  en   død  1943,  togg  kvannerot  for  tobakk  så
         helst ha den så vidt mulig nyskåret.  Likevel   lenge eg kan  hugsa og  til sin døyande dag»
         har de også tørket sløke som skulle spises av   (Balestr.). «Dei gamle brukte å tygge kvann­
         folk.  «Finnane  brukte  mykje  å  gjera  'turr­  rot»  (Tolga). - «På Toten ble ordet 'kvann­
         sløyk'. Dei reinska skalet av, skar indredelen   rotgubbe'  brukt om dem som tygget kvann­
         opp etter lengdi i  lange stremlar,  men soleis   rot».  - «Før  brukte  mange  rota  som  dryg­
         at dei hang  saman  uppe,  og  hengte  dei upp   sel i skråtobakken»  (Øksnes).
         til turking i eit tre eller på ein annan luftig   Som  tobakkserstatning  er  kvannen  også  i
         stad til ho var heilt turr. Då vart ho yverlag  stor  utstrekning  blitt  røkt.  Det kan ha vært
         godsmakande.  Dette  gjorde  då vi og mange  gjort  av gutter, særlig når  de  gjette;  under­
         gonger den tid eg gjekk som gjetargut heime  tiden kunne de  da lage  seg pipe av en grov
         på farsgården i Hattfjelldalen. Der var rike­  stilk ovenfor et ledd, og piperør av de gran­
         leg  med  'sløyk'  og  kvann  alle  stader.  Me  neste stilkene.  Men  i stor utstrekning er det
         kunde  tuskhandla  oss  til  ein  bra  reinostbit  også  blitt  gjort  av voksne.  I  senere  tid  har
         hjå finnane for litegrand turrsløyk.»    dette som regel i utpreget grad vært et surro­
           Som  nevnt  foran  heter  det  at  «ein  vert  gat  i  krigsår;  men  det  er  påfallende  hvor
         svolten av å  ete kvanne»  (Jølster).  - «Han  ofte  det  nettopp  har  vært  gamle  mennesker
         gav mathug,  og difor  plukka dei planten so  som  har  grepet  til  denne  utveien:  «Gamle
         fort han tok til å veksa om våren»  (Røldal).   folk tørka kvannrot  og  røkte istedenfor  to­
         - «Når dei f6r på kvanntur, vart det gjerne  bakk»  (St. Elvdal) - En eldre kvinne svarte
         sagt  at  dei  måtte  ha  dugleg  niste  med.  Ein  oktober 1970 på spørsmål om hun hadde sett
         vart så svolten når ein åt kvann»  (Naustdal).   underjordiske:  «Å  jo  da.  En  gang  så  jeg
         - «Kvann  og  turt  var  vanleg  brukt  for  30  huldrekjerringa  da  hun  f6r  rundt  og  sanka
         --40  år  sidan  mot  matleia»  (Røldal).   kvannerot  til mannen  så  han  skulle  ha  noe
           Rota  er  søt  og  smaker  godt,  så  også  den  å  røyke»  (Vang 0).  - «I  tobakksnauda un­
         er  blitt  spist  i  ganske  stor  utstrekning  som  der krigen 1914-18 var det surne gamle ka­
         godter,  snop,  mest  den  indre  delen  av  den.   rar  som  røykte  kvannerota.  Truleg  har  dei
         Dette  fins  det  opplysninger  om  fra  mange  hatt  kjennskap  til  dette  frå eldre  tid»  (Sul­
         steder  i  S.-Norge  (N.  Fron;  Seljord;  Suldal;   dal).  - «Kvann(rota)  ble  ofte  brukt  og likt
         Ulvik;  Aurland,  Breim,  Eikefj.,  Jølster,   under  verdenskrigen  1914-18  som  surrogat
         Stryn; Foldereid), men merkelig nok omtrent  for  tobakk.  Det  var  helst riktig gamle folk
         ikke fra N.-Norge. Mest er det barn som har  som  likte  den  slags  røyk.  Det  tyder  kan
         spist den,  men til dels har det vært gjort av  hende på gammel tradisjon?» (Oppdal). «En­
         voksne også,  og i  de  tilfellene kan det være  kelte gamle tobakksløse folk tørker og røker
         vanskelig  å  trekke  grensen  mellom  denne  kvannerota»  (Gratangen).  - I  virkeligheten
         bruken av kvannerot og bruken av den som  har kvannerota i eldre tid vært røkt i ganske
         surrogat  for  skråtobakk.  I  tider  med  to­  stor utstrekning,  og det ikke bare som surro­
         bakksmangel  har  folk  grepet  til  kvannerot  gat.  Dette  har  vært  gjort  i  alle  delene  av

                                                                                       211
   221   222   223   224   225   226   227   228   229   230   231