Page 226 - Planter og tradisjon

solgt på torvet. Det hendte at de konene som for å erstatte skråtobakken. Men til dels har
solgte kaffe (i Hammerfest), også hadde det også vært gjort i tider da det var to­
sløke. bakk å få. Økonomiske hensyn kan ha spilt
Ellers var det ofte samene som gjorde seg inn, som når det uttrykkelig heter fra Voss:
en inntekt på denne måten: «Lappene drev «Det hendte at folk tygget kvannerot i to­
tidligere med å plukke sløkja og selge den bakksløyse, helst husmenn og andre som
på gårdene og ved kirkehelg» (Gratangen). hadde dårlig råd.» Men en får inntrykk av at
I Gildeskål hendte det samme, og i Salangen den virkelig ble foretrukket på sine steder
ble den solgt av flyttfinnene når de kom ned eller iallfall av noen personer: «Ein togg
fra fjellet. kvannerota til vanleg» (Suldal). «Rota turka
Den ble helst spist så fersk som mulig. Den ein og hadde til å ete, som tobakkserstatning,
kan nok også brukes om den har ligget kanskje» (Jølster). - «Ein gammal mann,
uskrellet noen dager, men vanligvis vil en død 1943, togg kvannerot for tobakk så
helst ha den så vidt mulig nyskåret. Likevel lenge eg kan hugsa og til sin døyande dag»
har de også tørket sløke som skulle spises av (Balestr.). «Dei gamle brukte å tygge kvann­
folk. «Finnane brukte mykje å gjera 'turr­ rot» (Tolga). - «På Toten ble ordet 'kvann­
sløyk'. Dei reinska skalet av, skar indredelen rotgubbe' brukt om dem som tygget kvann­
opp etter lengdi i lange stremlar, men soleis rot». - «Før brukte mange rota som dryg­
at dei hang saman uppe, og hengte dei upp sel i skråtobakken» (Øksnes).
til turking i eit tre eller på ein annan luftig Som tobakkserstatning er kvannen også i
stad til ho var heilt turr. Då vart ho yverlag stor utstrekning blitt røkt. Det kan ha vært
godsmakande. Dette gjorde då vi og mange gjort av gutter, særlig når de gjette; under­
gonger den tid eg gjekk som gjetargut heime tiden kunne de da lage seg pipe av en grov
på farsgården i Hattfjelldalen. Der var rike­ stilk ovenfor et ledd, og piperør av de gran­
leg med 'sløyk' og kvann alle stader. Me neste stilkene. Men i stor utstrekning er det
kunde tuskhandla oss til ein bra reinostbit også blitt gjort av voksne. I senere tid har
hjå finnane for litegrand turrsløyk.» dette som regel i utpreget grad vært et surro­
Som nevnt foran heter det at «ein vert gat i krigsår; men det er påfallende hvor
svolten av å ete kvanne» (Jølster). - «Han ofte det nettopp har vært gamle mennesker
gav mathug, og difor plukka dei planten so som har grepet til denne utveien: «Gamle
fort han tok til å veksa om våren» (Røldal). folk tørka kvannrot og røkte istedenfor to­
- «Når dei f6r på kvanntur, vart det gjerne bakk» (St. Elvdal) - En eldre kvinne svarte
sagt at dei måtte ha dugleg niste med. Ein oktober 1970 på spørsmål om hun hadde sett
vart så svolten når ein åt kvann» (Naustdal). underjordiske: «Å jo da. En gang så jeg
- «Kvann og turt var vanleg brukt for 30 huldrekjerringa da hun f6r rundt og sanka
--40 år sidan mot matleia» (Røldal). kvannerot til mannen så han skulle ha noe
Rota er søt og smaker godt, så også den å røyke» (Vang 0). - «I tobakksnauda un­
er blitt spist i ganske stor utstrekning som der krigen 1914-18 var det surne gamle ka­
godter, snop, mest den indre delen av den. rar som røykte kvannerota. Truleg har dei
Dette fins det opplysninger om fra mange hatt kjennskap til dette frå eldre tid» (Sul­
steder i S.-Norge (N. Fron; Seljord; Suldal; dal). - «Kvann(rota) ble ofte brukt og likt
Ulvik; Aurland, Breim, Eikefj., Jølster, under verdenskrigen 1914-18 som surrogat
Stryn; Foldereid), men merkelig nok omtrent for tobakk. Det var helst riktig gamle folk
ikke fra N.-Norge. Mest er det barn som har som likte den slags røyk. Det tyder kan
spist den, men til dels har det vært gjort av hende på gammel tradisjon?» (Oppdal). «En­
voksne også, og i de tilfellene kan det være kelte gamle tobakksløse folk tørker og røker
vanskelig å trekke grensen mellom denne kvannerota» (Gratangen). - I virkeligheten
bruken av kvannerot og bruken av den som har kvannerota i eldre tid vært røkt i ganske
surrogat for skråtobakk. I tider med to­ stor utstrekning, og det ikke bare som surro­
bakksmangel har folk grepet til kvannerot gat. Dette har vært gjort i alle delene av

211