Page 225 - Planter og tradisjon

nene og leika borte i dalen om natta. På før den trænet, - det var skikk å h a en
nedste Jølster gjekk gutane med non laurdag sløyketur hver sommer, og den ble da også
etter kvanne; so hadde dei med seg til kyr­ hengt inn og tørket til vinters for å gi dyra
kje og spandera» (Jølster). en smakebit gjennom vinteren» (Sortland).
«Det var årvisst å gå åt 'jølgrøa', der det - «De kunne dra milevis etter den tidligere»
voks kvann, som vi kallar 'etande-jøl', i hå­ (Vefsn).
ballen. Ein fann heile børar ved surne opp­ « Ved århundreskiftet kom folk fra Indre
komer. Ein bar heim» (Voll). Senja til Ytre (Berg) med bører av sløke
«I mine guttedagar og utover var det (ikke sløkje). Det var blomsterstengelen, som
skikk at vi samla oss ein del ungdomar og ble spist ved sankthanstider da den var
drog opp i liene eller til fjells for å finne 'utræna'. De byttet den i stomp (brød) og
kvannol. Som bladplante tok vi den aldri, finere søtfiskslag. Sløke ble skrellet før spis­
den var halden for å vera beisk og ikkje ingen» (Berg Tr).
etande. Det var berre dei unge stilkane før Det har - som det også går frem av det
'høna' var utsprotte. Den måtte takast på som her er sitert - i stor utstrekning vært
forsommeren, ikring St.Hanstid. Tiden når vanlig at de ikke bare har spist kvannene på
den er brukbar, kan elles vera svært tøyeleg stedet, men også har tatt dem med seg hjem.
etter som året er til og staden den veks på. Dette har ofte ført til at de er blitt solgt. Om
I bakli der eller høgt til fjells kan ein finne dette kunne det formodentlig skaffes mange
brukbar kvannol langt ut på sumaren. Denne opplysninger. Noen eksempler:
skikken med å finne kvannol er visstnok no I Stordal, i begynnelsen av dette århundre
omtrent gått heilt av mote her i traktene, inn til 1 9 1 4 , bar de til bygds store bører og
sidan det vart vegar og cyklar og bilar osb. solgte for 1 0 - 1 2 øre stykket på kirkebak­
Det var meir einsomt før i tida, så ein måtte ken. Også andre steder ble det i samme tid
noko finna på til tidtrøyte» (Oppdal). hentet hjem store mengder for salg: «I gamle
«K vannol var sanka i hå bollen og bore heim dagar var det ein viss regel kvart år, på for­
i store svolkbøra» (Oppdal). sumaren, at unge gutar skulle til fjells å
«Det var alminnelig skikk i 1 8 80-1890- samle 'jol' for salg. Det var ofte ei hard tørn
årene at ungdommer drog til fjells for å spise å komme seg heim med dei store og tunge
og bære heim kvann og sløyk, helst sløyk. 'kujolbyrdene'. Oftast var det um laurdagen
I min ungdomstid var jeg med på flere sånne dei sanka jol, for um sundagen reiste dei til
turer, og vi var ofte mange i lag, som drog kyrkje og seide varene, som i dei dagar var
til K vannhagalia og Si rikvanna om sønda­ svært ettertrakta» (Norddal). - «Kvainn
gen, for der vokste den beste sløyka. Da vi var mer kjent før, visstnok derav at den da
kom heim til gården hvor vi startet fra, sam­ ble ført til 'torvs', dvs. at jordeieren eller en
ledes alle på gården, andre kunne også være annen skar kvainn og førte buntevis til kir­
møtt frem, og holdt sløykgilde» (N. Rana). kestedet, helst lørdag når der var møtt opp
- «Det kunne henda at ungdom 'gjekk i mange folk til kirkesøndagen, og den solgtes
sløykskog'. Meir vanleg var det der heime at for noen ører, etter størrelsen opp til 1 0 -
gjetarane bar heim heile bølar med sløyk til 1 5 øre stykket, og spistes på stående fot i det
heimefolke, ja kunne ymse høve få ikkje så fri. Den gikk også under navn av sløke. Kan
fåe skillingar for umaken. Noko 'kvanne­ godt hende at denne forretning så å si
gilde' har eg kje høyrt om» (Hattfjd.). blomstret i 80-årene. Dette varte utover 90-
- « Vi gikk til fjells eller ut på en eller årene, men mindre, og fra hundreårsskiftet
annen holme hvor det pleide vokse sløykja, var det slutt» (Skjervøy). - «Man skar
alene eller flere i lag, for å hente sløykja. stammen av tett ved rota, og tok alt hjem
Det hele gikk for seg som avveksling i da­ fra fjellet i store bører. Undertegnede har
gens strev og uten alt 'ceremoniell'. Men båret mangen bør hjem, og har også solgt
turen ble helst foretatt en solblank sommer­ sløykja på torvet i Tromsø» (Hillesøy).
natt» (Hillesøy). - «Folk pleide spise den - Det er også andre steder den har vært

2 1 0