Page 222 - Planter og tradisjon

kvann forekom i en hage, kan det kanskje her. Derimot er det ingen grunn til å tvile
ha vært en blanding, for kvannplantene på at det ligger en gammel og riktig tradi­
hybridiserer lett). En måtte ikke skamskjære sjon bak en opplysning som denne fra Valle:
planten, det måtte stå igjen minst to blad. «Dei sanka kvonne i kvonnegrøe og brukte
«Når kvannen hadde tre 'grener' ( = blad), ho til mat. Gople, kvonne og turte vart
tok man det ytterste » (Voss) . nytta til mat, serleg av fatigfolk. Korleis dei
a
o
Bruken v kvann, både vill g dyrket, har laga ho til, har eg ikkje fått greide på » (sml.
p
vært ganske mangeartet. Campanula latif. og Lactuca al . ) . Også i
Kvann har vært regnet som 'folkemat'; Bykle heter det at kvannestilker ble spist
det var tillatelig for barn å spise den (i mot­ liksom turt, og i Røldal at planten «har vore
setning til mange andre saker som barna of te brukt som matplante frå eldgamal tid ». - I
mer måtte lure seg til), og voksne tok den Al blir det opplyst at «driftekarane brukte
også mer og mindre regelmessig. Den ble reg­ planta i staden for poteter ».
net som nærende. I Uvdal fortelles det: « I De sikreste og mest detaljerte opplysnin­
gamle dager var det e n gang t o smågutter ger om bruk av kvanne i husholdningen får
som gikk seg vill på fjellet. De var brødre. en fra N.-Norge, både fra fastboende og fra
De hadde ikke mat med. Den eldste drog samer. For samenes vedkommende begynner
opp på fjellmyrene for å finne molter til å det for øvrig alt i Rørosdistriktet; det opp­
mette seg med. Men han omkom av sult. lyses at blant Riasten-samene heter det at
Den yngste søkte ned i en fjelli og fant « s tengelen av kvanne ble kokt som maka­
gvånnul, som han spiste stilkene av. Dette roni» . I N og Tr har den øyensynlig vært
greide han å livberge seg med inntil det kom brukt som tilskudd til annen mat dels for å
folk og hjalp ham heim til bygda. Da sa drøye den, dels for å krydre den og kanskje
han følgende som senere ble til et ordtak i også for å dekke et ubevisst vitaminbehov.
bygda: 'Gvånnulen i lia han fødde me so vel, I N.-Rana heter det: «Tradisjonen vil vite
men møltun uppå fjelle svelta bror min ihel'. » at de i nødsårene tørret og malte kvann
·Samme historie fins riktignok på andre ste­ [ = bladstilkene] og sløyk = [ blomsterstenge­
der om andre planter (sml. Eriophorum), så len] til mel og blandet sammen med mel av
den er helt uhistorisk. En kan ta den som et 'gudslån' til suppe eller graut». På samme
uttrykk for at kvannen ble satt pris på og måten brukte de her også høymo! (se Rumex
regnet som mat; men en annen mening kan longifolius). Likeens heter det i Hillesøy:
)
en også få høre (sml. Lactuca alpina . - «Planten har etter tradisjonen vore nytta tfl
Det var nok ikke bare som nytelsesmiddel folkemat fra uminnelige tider, serleg i miss­
den ble spist av gjeterguttene i tillegg til det vekstår saman med syrgras (matsyre). »
de hadde i nisteskreppen, for det kunne ofte Ellers var det i N.-Norge ofte brukt å
være magert nok: «Når eg var gjetargut, spise kvann oppskåret i småstykker og lagt
kom det ofte væl med attåt turre maten å i melk (bl. a. notert fra Harran i NT; Hatt­
finna ein saftig jol. Ho mor sa meg korleis fjd., N.-Rana, Vefsn, Velfj., Nordreisa). Dette
eg skulde renska jol » (Tresfj.). - «En 'gag­ gjaldt til dels både bladstilker og 'sløyk­
ni' gjeter måtte ha med seg sløyk i 'jeltmat­ pongar'. Noen eksempler: «Torten og kvann
sekkjen' når han kom heim om kvellene» vart nytta til mat. Serleg finnane brukte
(N. Rana). mykje å ha kvann og torten i reinmjølk og
Likevel, nlr det gjelder bruken av den i gøyma til om vinteren. Dei vaska reinvom­
husholdningen, tillaget som andre matemner, mer og ha mjølken på » (Harran). - « S løyk­
kan en formodentlig lett komme til å over­ pongar vart og hatt i mjølk og ete. Serleg
drive betydningen av den. Grønnsaker i det var det reinmjølk som var gøyma frå haus­
hele tatt har ikke spilt noen stor rolle i det ten til ut på vinteren på blåser tillaga av
daglige kostholdet i Norge, så det er neppe reinmager, og så vart det hatt sløykpongar
riktig å legge svært meget i noen kortfattede, og sløykstenglar, og syrgras ( Rumex acetosa)
detaljløse opplysninger som en kan få hist og i blåsa saman med mjølka. Kanskje aller

207