Page 221 - Planter og tradisjon

frøet bli modent og sådde på ny, og de tet inn som små planter eller sådd av frø,
gamle røtter ble ryddet bort. For å ha stadig og det er ikke sikkert at dette hadde noen
god kvanne, hadde man derfor to plantefelt direkte sammenheng langt bakover. Det kan
av forskjellig alder. Kvannen måtte skjæres spille inn at her gror kvann ofte i store
riktig ellers kunne planten dø ut eller sterkt mengder og så nær husene at det ikke var
beskadiges. Midtskuddet måtte således ikke samme behov som lengere sørover.
røres, men bare de stilker som vokste på si­ Av det som her er referert går det frem
dene. På Vossestrand skal det enno finnes at det bare er i Ho og i SF at en har sikre
kvannehager. Han kunne ikke sikkert si hvor rester av den gamle tradisjonen om kvann­
mange år gammel kvannen ble før den fikk dyrkingen (bortsett fra litt i Trøndelag). De
aul, men mente det gikk flere år. » skjelnet mellom heimekvann og fjellkvann,
Jølster (Nils Øvrebø): « A v og til har eg og ved nyanlegg fikk de alltid planten fra
sett slike planter ved husa og har freista det andre kvannehager. De formerte den ved
sjølv og, men fjellkvanna har vore vand til frø; noen opplysninger tyder på at frøet
å dyrkja, og eg veit for tida ikkje noko slik kunne ta lang tid på å spire, en erfaring som
gard å gje opp.» - Jølster (Sv. Myklebust): også har vært gjort andre steder med frø av
« S urne planta kvanner attme stova, men dei fjellkvann. Planten skulle ha sol, fuktighet,
vart ikkje so gode som surne i fjellet.» og god jord. Den ble gjødslet kraftig, og for­
I Naustdal later det ikke til at det fins uten husdyrgjødsel brukte de ofte trekull­
noen kvannegard. « B erre i eit høve har eg subb eller sot fra smia, som bl. a. skulle hol­
spurt at dei har planta på sætra. » de ugraset borte. K vannehagen måtte holdes
« P å sydsiden av Seljeøya ligger et område godt inngjerdet mot kreaturene. At kvannen
som kalles Heimen, en flate rett mot syd, i stod som bladplante i flere år, var en vanlig
ly for nordenvind og trekk fra havet, meget erfaring, men om varigheten av dette vege­
lunt. Vi har ansett det for utvilsomt at be­ tative stadium foreligger det ikke noen sikre
boerne av klostret, 20-30 min. borte, har opplysninger. Det het på sine steder at de
brukt dette stedet til dyrking av urter som kunne forlenge det ved å skjære vekk 'aulen'
neppe ville trives på det langt mer værhårde så snart den viste seg ( dette kunne fortjene
område rundt klosteranlegget. Der vokser å bli nærmere undersøkt).
bl. a. vill humle, akeleie, og kvanne » (Selje; Det de brukte av den dyrkede plan­
i følge en annen meddeler har gamle folk i ten, var mest bladstilkene; den unge blom­
Selje fortalt at det «i Heimen var ein stad sterstengelen ble også spist, men den var
som heitte K vanngarden» ). øyensynlig mindre verdsatt (til dels var dette
Rester av eller minner om gamle kvanne­ anderledes når det gjaldt den ville planten,
hager fa.ter det til å være lite av i Trøndelag. se nedenfor). 'Heimekvannen' var regnet
Et eksempel fra Meldal (0. Krog): «Var tid­ som langt søtere og mildere i smaken enn
ligere nyttet på gårdene og derfor plantet fjellkvannen, og den var også størst, noe
på et fuktig sted. Nu er det bare igjen en som kunne henge sammen med gjødslingen.
gård i Reisdalen, hvor eieren verner om noen Ellers er det ingen sikre opplysninger om
planter som står utenfor fjøset. Han mener forskjell i utseende. Det har bl. a. vært sagt
de skal være til helsebot for kuene. » - Bu­ at fjellkvannen var sterkere grønn, men det
dal: «De sådde kvennolfrø atme buveggen er tvilsomt om det var gjennomgående (sml.
i gamle dager». I Snåsa var den visstnok også nedenfor). I flere tilfelle har det vært
også dyrket tidligere. opplyst at «stilkene er tette hos heimekvan­
»
Fra N, Tr og F er det i det foreliggende nen, åpne inni hos fjellkvannen , eller at
materiale ingen sikre opplysninger om rester «f jellkvannen er hul inni, heimekvannen dels
av gammel kvanndyrking. Det har nok hendt tett, dels hul, og den tette er best» (Fægri
at planten har vært dyrket ved husene, har har påvist at den dyrkete kvannen var ka­
vært gjødslet godt og stelt med (bl. a. N. rakterisert ved at bladstilkene var tette, ikke
Rana); men det har da vært fjellkvann, flyt- hule som på fjellkvann; dersom hulstilket

206