Page 220 - Planter og tradisjon

sin, visst for å ha rota på brennevin for dok­ hadde kvanne heime ved husi. Desse hadde
torering. dei bore or fjellet. Men so let dei aulen veksa
Ho: Evanger (Sigurd Århus): «No veit eg upp, og plantorne gjekk ut. Dei tala um å
ikkje um nokon som dyrkar kvann. Det er skjera aulen vekk med han var liten, då heldt
slutt på kvannhagane som var so vanlege kvanna seg lenger. »
fyrr. Her på Århus og Brekkhus var det På Voss har det ( etter flere meddelere)
fleire som hadde gardkvann fyre utskiftnin­ tidligere vært kvannegard på nær sagt hver
gane. Men sidan har det vore slutt med desse gård i bygda, men nå er det omtrent helt
hagane. Slik kvann finst det no visst enno slutt (det blir bl. a. sagt at den ble fortrengt
.
på dei stada,1e der dei gamle hagane var . . av andre hagevekster, «utkonkurrert av rips
Med det fyrste eg minnast, var det gard­ og rabarbra»). En kvannegard ovenfor
kvann på mange gardar her i bygdi. » I vansstova i Burtegarden ble ryddet etter ut­
Fra Teigdalen, Evanger h., fortelles bl. a. skiftning i 1902. Det fins noen få gamle
(av Ole Magnesen Mestad, f. 1882, notert av kvannegarder igjen (Skutle; Øvsthus i Raun­
professor Fægri): «Den siste som stelte dalen; Jerald i Bordalen), og i den senere tid
kvanngarden sin på Mestad var en gammel har enkelte andre fått fra disse. Ved nyan­
kårkjerring, og hun hadde sauestall, så hun legg fikk de planten fra andre hager, visst­
brukte å gjødsle med rikelig sauemøkk. Gjor­ nok som røtter. Om dyrkningsmåten heter
de intet for ugress. Kårkjerringen hadde den det: «Gjødslet sterkt med hestemøkk tidlig
til å gi ungene. » Heimekvannen var regnet om våren. S.1 tok en kullsmulder, kol-od,
som søtere enn fjellkvannen (se også neden­ som var for smått til å kunne brukes i essen
for) og den var større, kanskje p.g.a. gjøds­ og la tjukt oppå gjødselen. På den måten
lingen. Ved nyanlegg fikk de den alltid fra holdt en kvannegarden ugrasfri. K vanngar­
kvanngard, og gjerne som frø; men noen sier den på Bjørgum var ikke ved stueveggen,
at røtter var sikrest. men nær smien, dog ikke tett ved veggen»
Granvin (Jon Haukanes, f. 1868): «Fyrr (Bankdirektør Olav Bjørgum). «Hestegjød­
i tidi var det kvannegard på kvar gard i sel om høsten, efterat alt sammen var slått
bygdi. No veit eg berre um kvannegard på ned, når det ikke mer ble brukt» (Ivar Gjer­
garden Havås her i heradet; eg vonar den er ald). «En hadde trekull over jorden i kvan­
til enno hjå botanikaren Johan Havås. Læ­ nehagen for å holde ugraset borte. Kvannen
rar (avdøde) Sjur Selland hadde kvanna, som tåler ikke ugras. Eller en tok slagget av smi­
han hadde fått fra Havås, i sin hage på avlen, hvor det ble brendt trekull. Graset
Eide i Granvin. Mine foreldre og forfedrar klarte ikke å bryte gjennom kull-laget slik
hadde kvannegarde, og let eit par verta frø­ som kvannen. Rikelig gjødsling med heste­
kvanna og sådde frøet i garden som vart gjødsel om høsten. Kvannen skal stå i solen,
godt gjødsla m. a. med sot. Då ein i 1882 trives ikke i skyggen» (Torstein Øvsthus).
flytte våningshuset lenger ned mot sjøen, SF: Aurland (Andreas Flåm): «En gam­
vart kvannegarden forsømd; sauene åt opp mel mann fra Gudvangen i Aurland, på
planten, som soleis daua ut. Likedan gjekk grensen mot Vossestrand kommune, fortel­
det på dei andre gardane i bygdi. Kvanna åt ler følgende om kvanne: Kvanne ble dyrket,
ein gjerne rå, ein skar ein stilk ved rota og og mange garder hadde små kvannehager
åt den, men ikkje bladi. Kjenner ikkje til at ved husene, oftest ved husveggen. Kvanne­
kvanna var brukt i hushaldet eller som medi­ hagene var inngjerdet, for krøtera var slem­
sin. » En annen meddeler i Granvin skriver: me til å spise den opp. Man sådde den av
«Far fortalte at da han var liten hadde de frø og gjødslet den godt. Ofte gjødslet man
den dyrket hos naboen, 'for de var så gam­ den med kolslagg som man mente var meget
meldags'. » Det skal være dyrka kvann på godt. Det v:1r stilkene man spiste etter at
Jøre i Granvin. man hadde flådd av skinnet. Når plantene
Modalen (Johs. A. Davik): «Det er sovidt ble gamle, fikk de 'aul' (blomsterstilk), og
eg hugsar at dei på eit par gardar i bygdi da ble de regnet for uspiselige. Man lot da

205