Page 217 - Planter og tradisjon

Mofivel Hole, Modum (og mofiol), Nor­ sine steder, også på Østlandet. I Nord-Norge
derhov (mofiffel . kan de to underartene til en viss grad møtes.
)
Måssåblomst Alvdal. - Snøklokke St. Strandkvann er mindre enn den andre, den
Elvdal o. a. st. i He; Nes B. - T æ!ablomme, har skarpere smak, er blitt lagt lite merke
tæ!arose (fordi blomsten kommer mens tælen til og er omtrent ikke blitt brukt til noe.
enda er i jorden) Øyer. Fjellkvann er den som folk kjenner og som
Geit-. Navnene i O er helt overveiende de følgende opplysningene gjelder, om ikke
sammensatt med geit-, men om blomsten tid­ annet uttrykkelig blir sagt.
ligere har vært et tegn på at geita skulle
kunne slippes på beite, så later det til at
denne tradisjonen nå er glemt. At navnet
skulle skyldes likhet f. eks. i den lange hvit­
grå hårkledningen, er mulig, men mindre
sannsynlig. - Geitfivil Dovre, Lesja, Sjåk;
Modum. - Geitfrivil Folldal. - Geitivil­
b!omme (-blome) Heidal, N. Fron (og geitill­
b/omme), S. Fron, V. Slidre, Vågå. - Geit­
fif filb/omme Vågå. - Geitb!omme Lom, N.
og S. Fron, Vågå. - Bukkeb!ome Lom (buk­
ku-), N. Fron, V. Gausdal.
Bjønneb/omme Sigdal.

ANGELICA ARCHANGELICA L.,
KVANN. Arten har i Norge to underarter,
subsp. litoralis (Fr.) Thell., strandkvann,
som gror på strandkanter langs hele kysten, Fig. 44. Kvann. Det store hyls­
og subsp. norvegica (Rupr.) Nordh., fjell­ terbladet omkring den unge
blomsterstanden.
kvann, som er knyttet til fjellet, men som
langs elvene kan gå temmelig langt ned på
Kvann står i flere år som bladplante; for
hvert år blir roten større og kraftigere, og
den produserer stadig større blad. Til slutt
har den lagret nok opplagsnæring, og hvis
forholdene ellers er gunstige, skyter den opp
i en blomsterstengel som avslutter veksten;
planten dør etter frøsetting. Den hule, led­
dete blomsterstengelen kan bli mannshøy og
mer enn det. Blomsterstanden i toppen er
til å begynne med dekket av et stort krumt,
nesten poseformet hylsterblad. Den enkelte
skjermen er kuieformet hvelvet.
Alle delene av planten inneholder en
eterisk olje som gir den en sterk aromatisk
duft og en kraftig smak, som også er preget
av at planten inneholder større eller mindre
mengder sukker. Men eldre deler, især blom­
sterstengelen, blir etter hvert skarpe i sma­
ken. På grunn av sin duft og smak har plan­
Fig. 43. Kvann, Angelica archangelica, på Andøya. - ten spilt en stor rolle opp gjennom tidene
Svein Manum. som nytelses- og legemiddel, og lett kjenne-

202