Page 219 - Planter og tradisjon

sted med Allium ursinum og turtagrø med Rana) - « I Greipstaddalen var mykje
Lactuca alpina). Det er oppgitt kvanngrø(e) kvanne før, men no er nesten fritt avdi di
fra Hemsedal; Tinn (gvann-) ; Valle (kvan­ ikkje satte igjen frøplanter» (Hillesøy).
ne-) ; Kvinnh., Modalen, Voss; Bremanger, Tradisjon av denne art er ikke alltid helt
Gloppen (kvannje-), Jølster (do.), Naustdal, pålitelig, men det er neppe tvil om at plan­
Stryn (-grøde) ; Stordal; Vinje ST (kvenne­ ten på sine steder er gått tilbake, og kanskje
grøa). ]ølgrøe, n., plur. -grøå, Tresfj., Voll. til og med blitt utryddet lokalt, av folk eller
Et sted i Stordal heter folgrøda!. I N og Tr kanskje oftere fe. Den blir spist, mer og
kan en finne sammensetninger med -to (f.; mindre begjærlig, av ku og hest, sau og geit,
se Aasens Ordbog). K vannto Hillesøy o.a.st. og ikke minst rein (se nedenfor). Fra gam­
(sml. nedenfor i avsnittet om kvanneturer). mel tid av het det også at bjørnen skulle
Kvannedikje Meløy. være glad i den (Balestr.).
En støter på atskillige opplysninger om at Folk i Norge har tydeligvis tidlig begynt
det er mindre av kvann i fjellet nå enn før. å plante kvann inn ved gårdene og dyrke
F. eks.: den i kvannehager. Dette går bl. a. frem av
«Folk segjer at sidan fjellet no i so langt at kvannehager fikk rettslig vern i lovene.
større mun enn då er bruka til sauebeite, so Den velkjente hendelsen da Olav Trygvason
er denne fjellvoksteren meir og meir kvorven kjøpte en stor kvannstilk en vårdag på tor­
burt. Og finst no berre på avsides stader» vet i Trondheim, tyder på, men beviser ikke,
(Kvinnh.). - «Kvanna har her vore meir av at kvann ble dyrket i byen eller omegnen den
før. I fjelli her er ein dalsbotn som beiter gang. Noen stor betydning har den dyrkete
Kvangrøe, ein annan stad beiter Veda Kvan­ kvannen neppe hatt som matplante, i allfall
grøe. Der vaks kvanne før, men det var ut­ ikke som kalorikilde, men vel som vitamin­
gjenge fyre far sitt minne» (Modalen. Med­ kilde. Men forst og fremst må den ha vært
deleren har ingen mening om årsaken). - nytelsesmiddel og legemiddel. K vannedyrk­
Tilbakegang meldes også om fra Jondal; vi­ ningens historie har ikke enda vært fremstilt
dere fra Voss, hvor det til dels blir skyldt samlet hos oss, men mange opplysninger fins
på smalen, og fra Aurland, hvor det sterkt i litteraturen (se spesielt Fægri 1951, dess­
økte geitehold får skylden, foruten sannsyn­ uten art. Kvann i KLNM). I våre dager er
ligvis at folk har trukket opp planten med det nesten utelukkende i noen Vestlandsstrøk
rot. Likeens fra Jølster, hvor det heter: «Det at en treffer noe som later til å være en di­
kjem truleg av at det var så få stader ein rekte fortsettelse av den gamle tradisjonen,
fann denne planten at den årlege jakta på og hvor det fremdeles fins spor av de gamle
kvannjejolen, og serleg dei største og kraf­ kvannehagene og de kulturmåtene som knyt­
tigaste, har sett ned evna til sjølvfornying». tet seg til dem.
Også fra Syvde og Vanylven blir det meldt Det foreliggende materiale, som består av
om tilbakegang. Det samme er tilfelie hist egne innsamlinger, svarene på professor Fæg­
og her i N .-Norge, Også der fins det ett og ris spørreskjemaer, opplysninger i Norsk Et­
annet stedsnavn sammensatt med Kvann-, nologisk Gransking, og litt annet, er ikke
skjønt planten ikke skal vokse på stedet nå større enn 'lt det kan være på sin plass å
lenger. Her er det mest menneskene som får gjengi det vesentlige av det her:
skylden. F. eks.: «Den er mer og mer blitt B: Hemsedal: «Dei må også i gamal tid
utryddet, da den ikke har fått formere seg ha dyrka kvann (kvann-ol, som me sa, til
ved å kaste modent frø. Først av finnene, skilnad frå geit-ol). Heime hjå oss stod det
og senere av bøndene etter at bebyggelsen endå att ein kvann-ol i den (då nedlagde)
påbegyntes i slutten av det 1 7 . århundre i nepehøya me hadde. Han skaut renningar
det [den gang] avfolkede Hattfjd. Beitende kvar vår. »
storfe spiser også frøtoppene,» (Hattfjd.) - T: Det foreligger bare en enkelt opplys­
«Når den er gått sterkt tilbake, skyldes det ning fra Vinje om en gammel mann som tok
at den ble tatt før frøene var modnet» (N. frø fra fjellet og sådde attmed stueveggen

204