Page 218 - Planter og tradisjon

lig som den er, har fjellkvann, i alle deler av navn for dem. Han bruker forskjellige navn
landet hvor den gror, vært vel kjent av folk. for hver av dem, på samme måte som en
Det folkloristiske materialet om Archan­ gjør når det gjelder myrbær og molt på sine
gelica som blir behandlet nedenfor, omfatter steder, eller kalv og ku, eller de forskjellige
bl. a. opplysninger som er innkommet som alderstrinn av sel i Ishavet. En fole blir til
resultat av en spørreliste som professor Knut en hest, men den er ingen hest; noe felles­
Fægri sendte ut i 1941, til dels til de samme navn for de to begrepene mangler ofte. I
personer som jeg før eller etter dette tids­ andre tilfeller har vedkommende sikkert
punkt har hatt kontakt med. Professor ikke vært klar over dette forholdet, men har
Fægri har generøst overlatt sitt materiale til ment at sløke og kvann er like forskjellige
meg. For det sier jeg ham også her min beste som nepe og potet.
takk. En og annen gang kan en støte på den
I lys av det gode kjennskap folk pleier ha oppfatning at en står overfor planter av for­
til denne planten, kan det virke pHallende skjellig kjønn:
når en ikke helt sjelden treff er på den me­ «Kvanna [bladplanten] vart rekna for ho­
ning at det vegetative forsterkningsstadium, planta» (Modalen; men vedkommende var
bladplanten, og stengelen med blomster eller helt klar over at aulen, stengelen, vokser opp
frø representerer to forskjellige «arter»: «En av en kvannerot). - På spørsmål om folk
gammel kone innefra fjorden fortalte at fra gammel tid av har hatt kjennskap til at
kvanne [her =: blomsterstengelen] og sløkje molteblomstene er av forskjellig kjønn, svar­
[her = bladplanten] er to forskjellige slags tes: «Det er visst at folk har hatt ei veik
planter» (Meløy, liknende opplysninger fra aning av at plantar liksom dyr og menneske
Bjørnskinn og Tysfj.). - «Egentlig anså har to kjønn. Men dei har ikkje hatt klårt
man det for to forskjellige planter. 'Sløyk for seg dei to kjønna sine kjønnskarakterer.
blomstrer ikke', sa man» (Velfjord). - «Det Difor så trudde dei at kvenedl [her = sten­
er bare stilken av sløkja som spises. Kvanna gelen] var han og kvanna [ = bladplanten]
er navnet på en annen fjellplante som likner var ho» (Røldal). - «Sløykja [stengelen] har
sløkja, men som ikke spises» (Balsfj.). - man ment var fullmoden kvanne. Et annet
«De skjelnet mellom sløke og kvann. K varJ­ spørsmål er det imidlertid hvorvidt disse to
rJa nyttet vi om blad og bladstilkene bare. er han og hun» (Hillesøy).
Folk kjente ikke til at kvann bare var et for­ Disse opplysningene, som er kommet uav­
stadium. Sløke ble det først med blomster­ hengige av hverandre og fra vidt forskjellige
stengelen, som ble spist» (Berg Tr). - En steder, tyder på at det kan ha vært en ut­
meddeler i Gratangen mente først at sløkja bredt, men antakelig temmelig uklar mening
og kvanne var to forskjellige planter. «Sløkja at disse plantene er av forskjellig kjønn. Sa­
har veldig stor blomst, mens kvanna ikke ken ville være verdt å forfølge videre (se
blomstrer. » Men senere kom han ved selvsyn også nedenfor).
til andre resultater. - I Alta ble det skjelnet Folks kjennskap til og meninger om varig­
mellom kvann og sløke som to forskjellige heten av det vegetative stadium er sterkt
arter. - «Folk synes å mene at kvanne vekslende. De fleste steder har erfaringen
[her = bladplanten] og sløke [her = stenge­ vært at planten stod i to eller tre år før den
len] er to forskjellige arter» (Lebesby: Skjøt­ blomstret, men hvis den trivdes dårlig, tok
ningberg). det lengre tid. Fra Hattfjd. har vært nevnt
Overfor opplysninger som disse må man fem år, og i Malangen var det vanlig folke­
være oppmerksom på at det folkelige arts­ tro at den stod i syv år. (Sml. også avsnittet
begrepet er et annet enn det som botani­ om kvannedyrking.)
kerne regner med. I en del tilfeller kan det I mange bygder finns et vanlig kjent sam­
godt hende at meddeleren er helt klar over navn for steder hvor det gror kvann. Van­
at det dreier seg om to alderstrinn av samme ligst er endelsen -grø eller -grøe, oftest sam­
slags plante, men han har ikke noe felles- mensatt med kvann- (sml. ramsgrøe for et

203