Page 216 - Planter og tradisjon
P. 216
Sømre er antakelig gammelt og stedegent (best. -sembra), Skodje (-simbr, best. sim
på noen steder i MR samt i N (Vega, Sømna, bra), Ørsta. - Geitsinder Stranda. - Geita
Velfj.). - Sømle Hattfjd. - Søm'mer semmer Bolsøy, Dalsfj. (geissemr), Fræna, N.
Aure; sterkt utbredt i Trøndelag, især i vest, Aukra, Tresfj. (gjætasemmer), Vestnes (og
men kvitsømmer er vanligere. -simmer). - Geitsømmer Rennebu (gjet-);
Kvitsømmer atskillige steder i MR (t.d. Hattfjd. - Geitsemme{ Elsfj., N. Rana
-sømre), særlig Nordmøre. Nesten eneråd (-sem{a), S. Rana.
ende i Trøndelag (sjeldnere -semmer, bl. a. Kusømmer Straumsnes, Tingvoll. - Ku
til dels i Oppdal; i Glåmos, Røros, Ålen er submar Masfj.
kvitveis øyensynlig eldst). - Kvitsømme{ Soleie (sml. s. 21) Alversund (mest tidli
Kolvereid, Leka. - Kvitsomme{gress Røyr gere), Haus, Lindås, Modalen. - Kvitsoleie
vik. - Kvitsommårgult Singsås (eldre folk). Evanger (kvitasoleia, gammelt; «no er kvit
Gråsømmer (blir ikke bare sagt om særlig veis det vanlege namnet; kvitsymra vert og
sterkt fargete eksemplarer) Halsa, Stangvik, bruka»); Borgund, Dalsfj., Haram, Hareid,
Straumsnes, Surnadal; Rennebu, Soknedal. Rovde, Syvde, Tresfj., Volda, Ørskog. -
�-Gråsøm{a Hattfjd., Leirfj., Vefsn, Ve Geitasa/eia Evanger (Kvilekval) - Saueso
velstad. leia Førde,
Blåsømmer (kanskje mest om særlig sterkt Gjeteblomst Bergen.
fargete blomster) Sunndal (-såmmer, også
kvitsåmmer), Surnadal; Meldal, Rennebu. ANEMONE PRATENSIS L., KUBJELLE.
Ordet blir brukt mange steder i Trøndelag Sjelden, ved Oslofjorden. - På Tjøme og
og skulle egentlig gjelde for A.hepatica (s.d.), nærliggende øyer, hvor det er meget av
men hvor denne arten er sjelden eller mang denne arten, har den vært vel kjent av store
ler, blir navnet ikke sjelden brukt om A . og små. «Som gutter sprang vi barbent og
nemorosa. fikk blomsten inn mellom stortå og 2nen tå
Sau( e )symre ( endelsen -symre er til dels en og forsøkte å sparke den høyest mulig opp
normalisert form) Masfj., Strandeb.; Bru, i luften. Denne leken kalte vi 'å homle'»
Davik (også -simre), Eid, Fjaler, Førde, (Tjøme). - Homle, homleblomst, puser
Gloppen, Hyllestad (-sømre), Innvik, Kinn, Tjøme.
N.Vågsøy, Selje, Stryn; Tingvoll (sausømre, ANEMONE VERNALIS L., MOGOPP.
sj.). - Sau(e)sumar (m.) Alversund (med Fra Vinger, Ullensaker og Modum til Tyn
innflyttere?). Lindås, Manger, Masfj. (også set, Oppdal og Sunndal. - Der hvor denne
-sømmer, -submar), Modalen, Sæbø; Lavik. planten forekommer, er den gjerne godt
- Sauesomre Gulen, N. Vågsøy (saude-), kjent fordi den er en av de første og vak
S. Vågsøy. - Saudesimme Fjaler (også -sym reste vårblomstene. Den er da også blitt sett
me o. a.), Førde, Gaular. - Sauesømme Ask på som et sikkert vårtegn: «Når mugopp
voll, Fjaler. - Sauesembr Eid SF (saude-), begynner å henge, kan kua livnære seg ute»
Hornindal. - Sauesimpe (simpe = hunlam) (Åmot). - «Nå muggopen står i koll, dett
Bremanger, Eikefj., Kinn. - Sauasimla Ba kua i koll; nå muggopen tek te å lute, tek
lestr. - Saudesindre (f.) Gloppen. - Sau kua te å kute» (Løten). Likesom med blåveis
semme{ Lurøy (-sem{e), Meløy, S. Rana og hvitveis pleide barna på sine steder spise
(sausemme{a). de første mogoppblomstene de fant (Grue
Geit(a)symre 20 h. i MR (uttalen er ofte Finnskog, Elverum).
-sømre eller til dels -sømmer, særlig i nord
ligere deler av fylket). - Geitsumar Alver Navnene i He sikter til at planten vokser
sund, Hamre, Haus, Meland, Modalen, på moer: Mo'gopp, med noe vekslende ut
Åsane. - Geit( a)submar Alversund, Haus. tale: mugop, muggop o. a., Alvdal, Eidskog,
- Geitasomre N. Vågsøy, Ulstein. - Geita Elverum, Engerdal, Grue, Hof, Løten, Nes,
semre Eid MR, Vartdal. - Gjætasemre Bols Romedal, St. Elvdal, Trysil, Åmot, Åsnes;
øy, Bud, Voll. - Geitasembr Hjørundfj. Fåberg.
2 0 1
