Page 215 - Planter og tradisjon

er eldst og opprinneligst, og om de har sam­ landet kvide- (f.), 9 h. og byer i VA, 6 R,
menheng med ordet vise; dette ordet kan samt Fitjar, Jølster (kvitvise).
ellers bety bl. a. en blomsterklase, f. eks. heg­ Geitavise (-a) bare i Ho, 12 h. - Bokke­
gevise (sml. s. 18). vise Os (en medd.).
Navn på -veis (m., plur. -veiser) er ene­ Symre, som henger sammen med sumar,
rådende i T; her heter planten kvitveis eller opptrær i tallrike varianter og sammenset­
gvitveis overalt unntatt de ytterste herredeqe, ninger. Den enkle usammensatte formen
hvor uttalen er hvitveis (Bamble, Gjerpen, symre eller symra er antakelig gammel og
Siljan, Sklltøy) og iallfall deler av flere stedegen på Voss og en del steder i Hardan­
andre herreder. Som hvitveis er det også ene­ ger (Granvin, Kvam, Ullensv. o. a.), og i
rådende i V ( gvitveis i gammelt Andebu­ sammensetningen kvitsymre må en også
mål) og iallfall i store deler av B (gvitveis kunne gå ut fra at det er «ekte» i en betyde­
i Flesberg, Nore, Rollag, Sigdal) og O (med lig del av Ho (Hordabø -sømra, Kinsarvik,
kv-; gv- i Jevnaker). Hvitveis og kvitveis Strandeb., Ullensv., Ulvik). Men ellers er
også i store deler av Østlandet ellers (He og det ikke mulig uten en spesialundersøkelse,
opp til Ålen i ST, Ak og 0), men for en stor og kanskje heller ikke da, å bli klar over
del er denne formen her kommet sekundært hvor det er primært og hvor sekundært. Or­
i forhold til andre varianter (-vissel osv.). det er kjent så å si overalt. De herredene
Det samme gjelder til dels på Sørlandet. Men hvor det nå blir oppgitt som det stedegne
i AA er det tydeligvis store områder hvor navnet, er temmelig diffust utbredt i Ho og
hvitveis og kvitveis (eventuelt med d) er SF, og dessuten i MR, men i de fleste til­
gamle og stedegne, t.d. med særpreget uttale, felle er det sikkert oppstått gjennom en nor­
f. eks. : Viddveis Eide, Grimstad; Tveit. Vid­ malisering av andre, stedegne former som til
deveis Dypvåg, Tromøy; Randesund. Kvide­ dels fremdeles er kjent, eller det er kommet
veis Herad, Farsund; Egersund. inn på andre måter gjennom botaniske bø­
Blåveis om særlig sterkt fargete eksem­ ker og skjønnlitteratur. På steder hvor også
plarer, sjeldent (Trysil). en eller flere andre former er kjent, kan en
Hvitvissel, sjeldnere hvitvissil, Aremark, i alminnelighet gå ut fra at symre og kvit­
Askim (men blåveis), Idd, Kråkerøy, Ons­ symre er nyere.
øy, Rakkestad, Skiptvet (alltid i plur.: vit­ Av variantene av -symre fins -sumar, -sub­
visjler), Spydeberg, Torsnes, Trøgstad; Ene­ mar, -somre, -semre, -simpe, -simle o. fl. i
bakk, Vestby. Gammelt ord, som nå i stor sammensetninger som blir spesifisert neden­
utstrekning viker plassen for hvitveis. - for, i Ho (deler), SF og MR, men ikke len­
Kvitvis, sjelden hvitvis, på Sørlandet kvid-, gre nord. I formen søm' mer, sjeldnere sem' -
Elverum; N.Odal, S.Odal ( «vi sier hvitvis, mer, er det også vanlig i MR og helt domi­
men blåveis»); Bykle, Valle; Bjelland, Fins­ nerende i Trøndelag. Ofte blir siste konso­
land, Greipstad (viddevis), Holum, Nes, nant da en ! (sømme{, semme·!).
Åseral. - Kvit/is, på Østlandet ofte hvit-, Uten prefikser opptrer disse ordene i Ho,
Bærum, Feiring, Hurdal; Løten, Nes, N.Odal, i få tilfeller i MR, tallrike i Trøndelag, og
Romedal, Åmot, Åsnes, (gv-); Biri, Fåberg, noen få steder i N. Om utbredelsen av pre­
Snertingdal, Torpa (en gammel mann), V.­ fiksene kan generelt sies: Kvit- opptrer på
Toten; Modum; Skudenes ( «berre gamle sa atskillige steder i Ho {til dels nytt), få ste­
det»). Bortsett fra det isolerte notat fra der i SF, mange i MR, svært tallrike i Trøn­
Skudenes er det altså ganske den samme for­ delag og N. Sau- er påtruffet i 5-6 h. i Ho,
skjell i utbredelsen av navn på -vis og -fis mange i SF, ett i MR, ingen i Trøndelag, og
når det gjelder A.nemorosa som A. hepatica. to i N. Geit- atskillige steder i Ho (likesom
- Formen kvitevis, på Sørlandet kvide­ geitavisa), i ett tilfelle i SF, mange i MR,
vis, er oppgitt fra Evje, 12 herreder i VA, ytterst få i Trøndelag, og fire i N.
13 R, samt Bremnes, Etne, K vinnh., Odda, Bortsett fra symre og kvitsymre kan en
Os, Stord. - K vitevise eller -visa, på Sør- nevne følgende spesielle navn:

200