Page 214 - Planter og tradisjon
P. 214
stene av blåveis (og syren, s.d.). I Grue hvitveis og mogobb» . Det er påfallende at
Finnskog het det: «Fra gammelt spiste man skikken å spise hvitveisblomstene i stor ut
den første blom man fant, og det er her over strekning hører hjemme på Vestlandet og
Tabell 10.
Spise de første hvitveisblomster om v&ren
Herred Hvor mange Formål
Råde En Vern mot orm
Grue En ?
Bakke Tre Vern mot orm
Bjelland «Dei fyrste» do.
Gyland En do.
Hidra En do.
Lyngdal Tre do.
Fjaler En Ikke bli syk
Hålandsdal En ?
Kvinnh. Ubestemt ?
Lindås Tre Det skal gå en godt et helt år
Masfj. En ?
Modalen Ubestemt Fordi de var søte på smak
Samnanger En Mot brystsvie
Tysnes En ?
Eresfj. Vd. En «So fekk ein ikkje brøstsve
= halsbryne»
Ogndal Ubestemt «Borna likar å syge på kvitveis »
langt mindre på Øst- og Sørlandet; der spiste former begynner i H o og e r enerådende i
de til gjengjeld blomstene av blåveis, som jo fylkene nordenfor.
mangler på Vestlandet. Oftest skulle de spise Disse ordene blir praktisk talt alltid (:-Veis
en enkelt blomst, nemlig den første de fant osv. helt uten unntak) brukt med prefikser
(9 tilfeller), eller de tre første (3 tilfeller). På (sml. nedenfor under symra), som enten er
Øst- og Sørlandet het det gjerne at dette en fargebetegnelse eller et kreaturnavn. Det
skulle verne mot orm. Ellers blir hensikten hender at fargenavn som blJ- eller grJ- kan
oppgitt forskjellig, eller de hadde ingen hen bli brukt, særlig om varieteter med fiolett
sikt med det. Til dels spiste barna blom eller rødt anstrøk på kronbladene; men kvit
stene fordi de syntes de smakte godt; i de eller hvit- er det vanlige, som rimelig er. På
tilfeller spiste de et ubestemt antall. (Se også Vestlandet er sammensetninger med kvit
Oxalis.) - Også roten (dvs. rotstokken) langt sparsommere enn på Øst- og Sørlandet,
kunne en sjelden gang bli spist (Kr.sand) . formodentlig fordi der ikke gror blåveis, -så
at det altså ikke er noen grunn til å presi
Navnene p å Anemone nemorosa e r enten sere fargen nærmere. - Dyrenavnene sikter
sammensatt med (1) -veis (-vis, -vise o. a.) alle til den skikken som er nevnt ovenfor, å
eller med (2) -symre (-sømmer, -simpe osv.), regne med at ett eller annet husdyr skulle
foruten at det fins en liten gruppe av navn være framfødd når planten blomstret.
med (3) -soleie. Den første gruppen er ene Navnene av den første gruppen, med -veis
rådende i alle Øst- og Sørlandsfylker, like o. I., opptrær i varianter parallelle til dem
som de tilsvarende navn for A. hepatica, for A.hepatica. Formene -veis, -vis, -vissel
samt i R, og dessuten er navn med dette suf o. I. har stort sett ens utbredelse for de to
fikset (-vise) gamle og stedegne i store deler artene, og materialet kaster ikke noe lys over
av Ho. Navnene med -symre i forskjellige problemet om hvilken av veis-variantene
1 9 9
