Page 207 - Planter og tradisjon

trukket andre treslag. De kunne også tygge utvisket de opprinnelige forhold på noen få
hunraklene og kalle dem 'dameskrå' (Hor­ steder. Det er bl. a. mulig at dette kan ha
ten). Men oftest var det den helt spesifikke spilt inn i deler av Ho. Men ellers er forhol­
egenskapen hos or, fargen i bark og ved, som dene stort sett greie og klare: I hvert herred
gjorde at barn nyttet den i sin lek. Når gut­ innenfor store områder pleier det hete enten
ter tygget orebark om våren, var det nok or eller older (i en eller annen variant) og
både fordi de syntes det smakte godt og fordi grensene mellom disse områdene er som regel
de ville «være karslige og spytte brunt» (Y. lette å trekke. Der hvor begge arter fins,
Sandsvær; Ulvik; Surnadal; Malvik, Trh.). pleier de få sine artsnavn avledet fra det fel­
Særlig populært var det å bruke orebarken les slektsnavn ved prefikser, sjeldnere ved
til å farge mønstre på stokker. De ble laget vokalendringer i or (se nedenfor). Det er
i sevjetiden, oftest av renninger av selje, rogn bare på noen få steder nordligst på Vestlan­
eller hassel, sjelden bjørk. En flekket barken det at en finner at både navn av typen or
av i spiral- eller rutemønstre, eller bokstaver og older fins i samme herred, og da brukt
og bilder (Brekken), farget de avbarkete de­ om hver sin av de to artene:
lene flere ganger med rødt spytt av tygget
orebark, og når dette var tørt, ble resten av Tabell 5.
barken flekket av, så at en fikk et mønster Alnus: Herreder hvor navn av typen or resp. older
brukes om de to arter.
av hvitt og rødbrunt. Slike stokker har vært
laget omtrent over hele landet, og of te hadde Herred A.glutinosa A.incana
de et spesielt navn: Randkjepp (Løten), ring­ Eid SF olderore, svartore ljosore
stav (Hemsedal), ringastav (Ål; Eresfj. Vd., Førde older or
Veøy; Bjugn, Singsås), ranglestav (Gjestal, Dalsfjord olderore ore, gråore
Høyland), randlastav (Vegårshei, Forsand), Eid MR oldre, svartoldre gråore
rantlestav, rå- (Hidra, Lista), målastokk Eresfj. Vd. older ore, gråore
oie (tykk l)
older
Halsa
(Hafslo), rik kas tav (Syvde), ø{derstav Straumsnes oie (tykk l) older
(Brekken), krynastav (Vefsn). De kunne Syvde olderåre ore
også bli kappet opp i kortere stykker og bli Veøy olderore, older, ore, gråore
laget til 'kyr' o. l. (Os). - Barn kunne
flette belte av orebark med basten ut (Lø­ Disse formene er til dels på vei til å gå av
ten). «Når me var på det verste, koka me bruk, og noen av dem kan nå være vanske­
orebork og farga oss brune» (Helleland). lige å kontrollere. Men de viser iallfall at vi
her har tilfeller hvor ord av begge gruppene
Navnene på Alnus er enkle, for så vidt fins i samme herredene, festet til hver sin av
som de uten unntak er bygd over temaet or de to artene. Kombinasjonene er: (1) Older
eller older. Men innenfor denne rammen er (oldre) knyttet til A.glutinosa og or(e) til
det svært stor variasjon. A.incana (Førde; Eid MR, Eresfj. Vd.), eller
1. Slektsnavn for Alnus. - Den ordgeo­ omvendt (2) or i formen o!e til A . glutinosa
grafiske fordelingen av or og older er frem­ og o/der til A.incana (Halsa, Straumsnes),
stilt på kartet. Navn av typen or (or, o/, orr, og endelig (3) bastardordet olderore ( olden­
årr, ør, åre, øre o. fl.) fins i 0, Ak unntatt ore) brukt om A . glutinosa mens A.incana i
de nordligste delene, B, V, T, AA og VA, de samme herredene heter ore, eventuelt, men
deler av Ho, SF med noen unntak, MR li­ sjelden, men et prefiks. (I alle disse tilfellene
keså. Derimot heter det older ( or<fder, ør:4- uttales o åpent, nærmest som å.)
der, aur<fre, otier o. 1.) i de nordligste delene I visse tilfelle er det som nevnt tegn til at
av Ak, hele He og 0, store deler av Ho samt det kan ha foregått forskyvninger eller iall­
litt av SF og av MR, videre hele Trøndelag, fall kontaminasjoner mellom or og older.
N, Tr og F. Visse stedsnavn kan peke i den retning. Steds­
Sekundær innflytelse fra skoler og bøker navnet Oldermyr fins både i Brunlanes og
og i noen grad innflyttede personer kan ha Bamble, i to typiske or-distrikter. Eksempel

192