Page 211 - Planter og tradisjon

ligvis at en skal spise en eller tre blomster, Rødblomstrete former av A.hepatica blir
og at dette skal verne mot hoggorm. Skik­ ikke sjelden kalt rødveis, sjeldnere ble hvite
ken, som også har vært praktisert med hvit­ varieteter kalt blekveis (Røyken).
veis (se Anemone nemorosa), gir inntrykk av Blåsymre. I denne formen er ordet anta­
å være gammel, ikke bare fordi den er nevnt kelig litterært eller en sekundær nydanning
i litteratur fra 1700-tallet, men også fordi overalt hvor en treff er på det. Men det fins
det of te nettopp er de gamle folk som for­ i Trøndelag i formen b/åsømmer (som regel
teller om den fra sin barndom. Fremdeles b/å'sømmer) og er antakelig det stedegne
kan en treffe på steder hvor barn er nøye navnet der; det er notert fra Selbu, Stads­
med å følge denne skikken; men ellers later bygd; 15 h. NT. Uttalen kan variere noe
det til at den er på retur. (sml. A.nemorosa). Forveksling kan lett opp­
stå ved at sterkt fargete eksemplarer av A .
Blåveis, m., er det dominerende navnet, nemorosa blir kalt blåsømmer på steder hvor
unntatt deler av Trøndelag. Men på Østlan­ A.hepatica mangler eller er sjelden. Det har
det opptrer ordet til dels i noe avvikende ikke vært mulig i samtlige tilfeller å kon­
former, som later til å være gamle: Blåvissel, trollere om det skulle gjelde for noen av no­
b!åvissil, Aremark, Hvaler (-visle), Krå­ tatene om blåsømmer i Trøndelag; det er
kerøy, Onsøy, Rakkestad, Skiptvet (alltid i sannsynlig. Nå blir ordet blåveis brukt man­
flertall: blåvisjler), Spydeberg, Trøgstad; gesteds i Trøndelag, men virker som om det
Vestby. Dette er blitt sagt i eldre tid og er er av nyere dato.
nå gått helt ut av bruk de fleste steder. - B!å' gull Stadsbygd. - Maiblomst Leksvik
B/åvis Elverum; Bygland; Bakke (-vise), («bestemor sa så»).
Bjelland, Finsland, Greipstad, Holum, Hæ­
geland, Konsmo, Lyngdal (også -visa), Ven­
nesla, Øyslebø; Eigersund (-visa), lmsland,
Mosterøy. - B!åfis Oslo; Bærum, Enebakk,
Feiring, Hurdal; Nes He, Romedal; Biri,
Brandbu, Fåberg, Jevnaker, Snertingdal, S.
Land, Varda ; Modum. Om dette navnet
l
kunne en tenke at det var oppstått som en
vulgært spøkefull omformning av blåveis,
men materialet tyder på at dette ikke er til­
felle: For det ene blir det fleresteds opplyst
at dette var det vanlige navnet i gamle da­
ger, så skiftet måtte eventuelt ha foregått
for lenge siden. For det annet er den geo­
grafiske fordelingen av de to formene på­
fallende forskjellig: -vis er overveiende knyt­
tet til Sørlandet, -fis til Østlandet.
Fra V og T foreligger ikke andre former
enn b/åveis, heller ikke fra storparten av B.
Her skulle en tro at denne formen er gammel
og stedegen. I hvilken grad dette er tilfelle i
andre deler av Øst- og Sørlandet er vanske­
lig å- si, fordi den er blitt så sterkt begunsti­
get i nyere tid gjennom skoler og litteratur.
- Ordet blir sjelden brukt i flertall, men
det hender: «Ud å plukke blåveiser» (Trom­
øy). Blåvisjler (Skiptvet) er plur. av -vissel.
Om endelsen -veis, se ellers A . nemorosa. Fig. 42. Hvitveis, Anemone nemorosa.

1 9 6