Page 209 - Planter og tradisjon
P. 209
A.incana, kan en gå ut fra at det er sekun gråor kan være det gamle navnet for A.in
dært. Men i de delene av He og B fylker cana.
hvor begge arter forekommer, later det til at De vanligste kombinasjonene ellers er:
Tabell 7.
Alnus: Vanlige kombinasjoner i navn på A.glutinosa og A.incana.
A . glutinosa A . incana Herreder
Svartor Kvitor, Idd; A·urskog; Andebu, Brunfanes, Hedrum, Ramnes, Sem, Stokke,
hvitor, Tjølling; Drangedal, Fyresdal, Heddal, Kviteseid, Sauherad, Siljan;
gvitor, Bygland og Valle, Gjerstad; Skjold, Suldal; Davik, Eikef .
j
Myrkor Kvitor Fjaler, Kinn
Raudåre Kvitåre N. Vågsøy; Haram
Svartor Grønnor Berg; Nannestad; Norderhov
Svartor Ljosor, Mosterøy, Suldal, Vikedal; Etne, Kinsarvik, Ullensv. Ulvik; Eid SF,
ljøsor N. Vågsøy; Vannylven
Svartolder Kvitolder Fjelberg
Myrkolder Ljosolder Alversund, Fusa, Hamre, Haus, Hosanger, Masfj. Os, Tysnes
Svartolder Ljosolder Alversund, Kvinnh. Hålandsdal, Jondal, Strandeb., Strandvik; 'Ytre
Sogn'
For A.glutinosa er også blitt påtruffet rompe (-rompa) Bjørnør; Bindal, Hattfjd.,
lirmørt/der (NT), men litt uvisst. N.-Rana, Velfj.; Sørreisa.
Navnene for raklene på Alnus følger dem
for Betula (s.d.). Unntaksvis kan de kule ANDROMEDA POLIFOLIA L., KVIT
formete kongleliknende hunraklene ved L YNG. Hele landet. - En gang oppgitt
fruktmodningen få egne navn, som aorekugle som «stikkelsgras» (Tynset: Lonåsen), fordi
(Balestr.), åretjuke (Syvde), foruten bare planten er blitt brukt mot «stikla» hos sau;
kongler. det vanlige er at Menyanthes (s.d.) blir brukt
mot denne sykdommen. - Barna spiser
ALOE VARIEGATA L., TIGERALOE. blomstene (Jølster; Velfj.) likesom av bær
Stueplante. - Bladene, som sitter i rosett lyng.
ved grunnen av planten, er udelte, spisse, og
så tykke og kjøttfulle at folk flest kaller Kvit/yng. Navnet kjent på atskillige ste
planten en kaktus. Bladene har hvite tverr der, men oftest litterært. Voss gammelt (?).
bånd. Som flere tykkbladete planter har den - Myrkongval Stokke. - Myrlyng Kvites
vært brukt ved forbrenning: « M akrellkaktus eid: Brunkeberg. - Myrklokke(r) Vinje T;
[navnet må vel være kommet til denne inn Åseral. - Myrblomster Vefsn. - Tauskjer
]
landsbygda fra kyststrøk , på grunn av far ringblom Verdal. - Klokkelyng Tinn; Jøls
venes likhet med makrell, men mest er den ter (Klakegg; andre i Jølster brukte navnet
kalt for brannkaktus, fordi den brukes til å om Phyllodoce).
lindre svie av brannsår. Så snart som råd er,
etter at man har brent seg, skjæres et friskt ANEMONE HEPATICA L., BLÅ VEIS.
blad av og saften presses ut og smøres på Østlandet til Ringsaker og Lista; K vinnh.,
såret» (Elverum). Liknende bruk er notert Varaldsøy, Strandeb.; Trøndelag; Bodin. -
fra Ringsaker; Time; Bolsøy. Alle kjenner denne planten i de strøk hvor
den gror vilt og noenlunde tallrik. Som det
ALOPECURUS GENICULATUS L., gjerne er tilfelle med de mest velkjente og
KNEREVERUMPE. Hele landet. - Mus- populære planter, er navnet kjent også uten-
1 9 4
