Page 206 - Planter og tradisjon

ter til ein gard som Espeland, der det ikkje røde saften i or og sykdommen. Dette ville
voks or. Men vart det sendt ·kyr den mot­ være helt i tråd med det som er vanlig in­
sette vegen, ville dei få denne sykja» (For­ nenfor folkemedisinen og mange slags over­
sand). tro. Riktignok er rødt også karakteristisk for
Hvor sykdommen forekommer, er den rogn, især de røde rognebærklasene, men
især knyttet til den første del av beitetiden, også bladenes fine høstfarge som få andre
fordi dyrene blir bitt av middene og smittet norske treslag kommer opp mot. Likevel,
så snart de kommer på beite. Betegnelsene fargen på saf ten hos or er noe som skiller
hagesott, hagesykje og grassott er derfor an­ den fra alle andre, og det er en egenskap en
takelig uttrykk for folks erfaring om at kan iaktta hele året gjennom. Det ville være
kreaturene ble syke når de kom ut i hamne­ helt merkelig om den ikke var kommet til
hagen om våren (se også Potentilla erecta). syne ett eller annet sted innenfor trolldoms­
Blod i urinen kan også skyldes andre år­ medisinen eller beslektede områder.
saker og kan opptre i innlandet og når dy­ Etter dette skulle det synes rimelig å tro
rene står på innef6ring. Derfor er betegnel­ at forbudet mot å slå kua med orekvist er
sene raudsott, blodpiss, busott o. I. ikke så oppstått som et utslag av et magisk tenke­
spesifikke navn som babesiose. Men i kyst­ sett.
strøkene vil den vanligste årsak til blodpiss I barnelek har or vært brukt atskillig.
være babesiose. Dels var dette i leker hvor også andre tre­
I søndre Vestfold har raudsott vært sterkt slag kunne levere materialet: Gutter la et
utbredt og meget fryktet. Det er karakteris­ stort blad over venstre hånd, hvor pekefin­
tisk at folk ikke ville nevne den ved noe geren var bøyd inn mot tommelfingeren så
direkte navn, men helst sa 'det røe'. Siden at den formet en ring, og slo mot bladet med
Ixodes svært ofte fins på or, eller på steder innsiden av høyre hånd, så at bladet sprang
hvor det gror or, kunne en godt tenke seg at i stykker med et smell; til dette kunne nok
folk mente a! disse dyrene, og dermed syk­ hassel, osp o. a. brukes, men of te ble svartor
dommen, kunne komme over på kua fra en foretrukket (Løten, Åsnes; Y. Sandsvær;
orekvist (i Flosta sa de forresten at kinnflått Larvik; Austad). De laget kranser av ore­
går på einer). I noen tilfelle er det da også blad på samme måte som av eik o. a. «Store
blitt sagt at dette var grunnen til forbudet. blad [av A.glut.] var lefser i lekestuen»
Mot dette kan innvendes: (1) Det har sikkert (Dalsfj.). Fløyter kunne lages av or (Flesberg;
ikke vært gammel og vanlig viten blant folk Røldal; Eresfj. Vd.; Syvde) foruten av rogn
flest at sykdommen blir overført med / xo­ og selje (s. d.). Eldre gutter kunne lage lurer
des. (2) Det heter til dels at kuene ville få av orebarken: «Av større oretrær ble laget
'blo i mjælka', mens rødsyken utelukkende orelur ved å lage en spiralsnodd innskjæring
ytrer seg ved blod i urinen. (3) Den kvisten i barken og derpå flå den løs. Siden ble bark­
som en gjetergutt bruker, har så å si aldri strimlen, som måtte være ca. 10 cm bred og
bladene i behold, og dessuten lar middene et par meter lang, rullet sammen som en put­
seg snart fal!e til jorden hvis en vifter om­ tees, ganske trang og smal i den enden en
kring i tørr luft med en kvist som de sitter skulle blåse i og videre etterhvert. Den siste
på; faren for overføring fra en slik kvist ville enden ble låst fast ved hjelp av en spiss tre­
sikkert ikke være stor. Alt i alt - i nyere pinne som ble stukket gjennom» (Y. Sands­
tid, da kjennskapet til den rollen som / xodes vær; også Veøy). - «Rogn til fløyter, or til
spiller er blitt noe utbredt, kan nok dette ha lur: De flådde lange stykker av kvitorbark
bidradd litt til å holde forbudet ved like, og satte sammen til lur» (Sannidal). Barn
der hvor de fremdeles driver med gjeting. kunne også flekke barken av or i sevjetiden
Men det primære opphav til forbudet må og slikke eller gnage i seg den søttsmakende
ligge på annet hold. saften, - «gjeterbarna var derfor alltid
Den annen mulighet er at folk uklart har brune omkring munnen om våren» (Uvdal,
forestilt seg en sammenheng mellom den både før og nå); andre steder har de fore-

1 9 1