Page 208 - Planter og tradisjon

på det omvendte forhold er Olenga i Sør­ lom ø og æ). I N fins formene orq,der, oller,
Odal, og Gammelora om en stor gammel sjeldnere older.
A.glutinosa i Vinje ST. Men det materialet 2. Artsnavn for A . glutinosa og A.incana.
som kan skaffes til veie av den slags eksemp­ - I store deler av landet fins bare A.incana
ler, er ikke enda i tilstrekkelig grad blitt re­ og den blir da uten videre betegnet med
gistrert og bearbeidet. Ved stedsnavn kan slektsnavnet, som i disse strøk overveiende
forklaringen ligge i bevisst oppkalling. er older-variant. I en smal stripe ytterst langs
Varianter av or fins i svært stort antall kysten (mot nord omtrent til Trøndelag) fins
(se kartet). De blir uttalt som or, med lukket det steder hvor A.glutinosa er helt eller nes­
vokal, i 0, Ak, storparten av B, i V, samt ten enerådende, og heller ikke der er det
deler av T og Agderfylkene. På mange ste­ bruk for mer enn slektsnavnet; i disse strøk
der går r over til { i sammensetninger, sjel­ hører det mest til typen or. Men i store de­
den når ordet står alene (o! oppgitt fra Aur­ ler av Øst-, Sør- og Vestlandet gror begge
skog; Hemsedal, Modum, Al). Det blir ut­ arter, og der har det vært bruk for artsnavn.
talt med lang åpen vokal, år, i storparten av Hvor den ene arten er langt vanligere enn
T, AA og VA, men vestover blir vokalen den annen, er det i almindelighet nok å
etter hvert kortere, og i R er det mest orr bruke slektsnavnet om den vanligste, mens
eller årr (foruten former med ø). Også i de den andre får en spesiell betegnelse. Derfor
delene av Ho hvor det ikke heter older o. I., er mangesteds or enstydende med A.incana,
er det som regel årr. I SF blir det nesten og bare når det er nødvendig for å gjøre det
uten unntak tilføyd en e, så der heter det åre klart at en sikter til denne arten og ikke
(aore i Sogn), likeledes i de delene av MR svartor, blir det sagt hvitor ell. I. (denne
hvor det ikke heter older. Vokalen blir nær­ språkbruk er merkelig nok også utbredt i
mere ø, til dels ren ø, i deler av R og Ho. noen kyststrøk i 0). Men ellers får de hvert
Or er visstnok uten unntak femininum, sitt navn.
men i formen åre eller øre er det som regel Artsnavnene er i noen få tilfeller blitt la­
masculinum (notert fra Gloppen, Innvik; get uten hjelp av prefikser. Om en ser bort
Hjørundfj., Syvde). Flertallsformer er or - fra kombinasjonene olderore - ore o. I.
ørar (Rollag), år - æra (Kvås), år - ær som er nevnt ovenfor (fra Eid SF og en del
Laudal (andre steder i VA er ær blitt opp­ steder i MR), er følgende notert:
gitt for A.inc., se nedenfor), årr - ærra
(Lund og ellers i R), årr - ærrer (Odda, Ul­ Tabell 6.
vik), aore - aora (Aurland). I Tinn heter Alnus : Artsnavn for A.glutinosa resp. A.incana uten
det ei år, men pluralisformen oppgis for­ prefikser.
skjellig i herredet: I Østbygda øra, i Vest­ A.glutinosa A.incana Herreder
fjorddalen åri. Som navn på en gruppe trær
heter det ærrakjærr (R). Et sted med tette øre ore (åre) Gloppen, Innvik, Stryn (også
ære oppgitt for A.glut.) ; Eid
småkratt av åre er ein åreryst (Hjørundfj.), MR, Skodje
eit åreryde- (Syvde).
Variantene av older (som regel femini­ orr (årr) ær Bjelland (Jr, ære), Greipstad
num) er også svært mange. På Østlandet er (år, ær), Holum, Vennesla
d tydelig og lang, l er tykk og nærmest som
r, og vokalen er å eller oftere ø eller mellom Men i langt de fleste tilfeller blir artsnav­
æ og ø. Ørefder dominerer i He, mens det i nene laget ved prefikser til slektsnavnet. Or­
0, særlig Gudbrandsdalen, mer heter åref re dene svartor og gråor har vært brukt så
eller aurefre, i Valdres ør<fdør. I de delene av lenge i bøker og i det praktiske liv at det kan
Vestlandet hvor dette ordet fins, heter det være vanskelig å bli viss på hvor de er sted­
older med åpen o. Nordmøre har tykk {, og egne. Særlig er ordet gråor tydeligvis ofte
i Trøndelag finner en de samme formene kommet inn på denne måten, og der hvor
som i He: år<fder, ørefder (med ø ofte mel- �et opptrer sammen med et annet navn på

193