Page 212 - Planter og tradisjon

ANEMONE NEMOROSA L., HVITVEIS, god mot tannverk: «De samlet inn et stort
KVITSYMRE. Vanlig til Salangen. - Så knippe som ble banket med potetklubbe, og
utbredt og talrik som hvitveisen er, og så la det så på kinnet» (Y. Sandsvær; også
iøyenfallende når den står i blomst om våren, Bærum). Noen mente en kunne bruke bla­
hører den til de blomster som alle kjenner. dene på sår som ikke ville gror til (Vefsn).
Den har vært brukt som kalender mange­ - «Hadde vi vondt i ledd, ble det lagt på
steds. En ytterst sjelden gang kunne det bli hvitveisplanter, skulle trekke ut vanri av
sagt at en kunne så havren når hvitveisen verk» (Tjølling). - Og mot gikt: «Han
blomstret (Hidra), men det vanlige var at brukte hele plantene om vårn, blomst, stilk,
dette var et merke på at en kunne slippe blad, ikke rot, knuste dem og lot dem ligge
kreaturer på beite. Opplysninger om dette på i 1 ½ time. Da ble det en stor pløse, som
foreligger fra 44 herreder, derav 10 på Øst­ gikk ned i løpet av en ukes tid. En mann lot
og Sørlandet, 7 Ho, 6 SF, 12 MR, 6 ST og omslaget ligge i 4 timer. Da gikk det hull på
3 N (Tabell 9). Regelen gjelder overveiende huden og såret tok lang tid på å leges»
for sauene (30 tilfeller), sjeldnere blir ku (10) (Oslo: Sørkedalen). Det berettes altså om hel­
eller geit (7) nevnt alene eller ved siden av bredelser, men flere ganger har slike omslag
sau, og stundom heter det bare 'buskapen' resultert i leie sår som sent ble leget (Høeg
(3) eller «då er det mat i marka åt småfeet» 1952, 1955). Foruten det nettopp nevnte til­
(1). Dette er tydeligvis et gammelt merke, og felle inntraff to andre i 1951 i Bergen og
det har vært bestemmende for navnet på Trondheim, og ett på Hadeland i 1971. I
denne planten i store deler av landet: sau­ siste tilfelle hadde vedkommende, 64 år
symre o. l. Nettopp navneverket viser at det gammel, hørt at hun kunne bli helbredet for
har skiftet en del med hensyn til hvilket dyr stivhet i kroppen, så hun laget ekstrakt av
regelen skulle gjelde for. Når den nå heter hvitveis ved hjelp av kokende vann, hadde
geitsymre på steder hvor blomsten blir tatt det på et klede og la dette på setepartiet og
som merke på at sauen er framfødd, kan det nederste del av ryggen fra kvelden til neste
mest henge sammen med at geiteholdet er morgen. Da var huden sterkt rød og hun
gått tilbake. Men det har også foregått et hadde sviende smerter, senere vannblemmer.
skifte i oppfatningen av hvor langt plante­ Hun ble behandlet på sykehus og kunne se­
veksten burde være kommet før de forskjel­ nere reise hjem symptomfri. Det ble antydet
lige dyreslagene ble sluppet ut: Et eksempel: at kledet hadde vært vasket med kaustisk
«Om geitsymre hermde dei etter surne soda og kanskje ikke skyllet godt nok, eller
gamle, då eg var liten, 35-40 år sidan [skre­ at det hadde vært for varmt, men hudskaden
vet 1941], at når ho blomstra skulle kua leva (meddelt av Gjøvik Fylkessykehus) stemmer
i utmarka; dei sjølve, dei som hermde, mente helt med den som i andre tilfeller har vært
det høvde åt sauen» (Ørsta). fremkalt ved denne kur.
Folk er oftest samstemmige om at kua «Brukt for å få sår så en kunne slippe
ikke rører hvitveisen, men at den blir tatt av militærtjeneste» (Seljord; en gammel tro,
sau og geit. nevnt fra 1700-tallet andre steder, se Høeg
Hvitveisen har vanligvis ord på seg for å 1 9 52, 1955).
være giftig eller iallfall skarp. Den er blitt :t--år det er blitt sagt at hvitveisomslag
brukt atskillig som lægeråd, bare utvendig. kunne hjelpe mot hoggormbit (Eid SF), kan
«Ein hakkar ho sund og legg ho på skinnet; det henge sammen med troen på at planten
ho trekker betre enn spanskfloge, segjer folk» trakk ut det vonde, men også med den gamle
(N. Aukra). - Vanligst er den blitt brukt skikk å spise blomsten om våren som magisk
mot frostskader (Bærum; Herefoss, Tromøy, vern mot orm.
'Aust-Agder'; Trondheim); som regel brukte For barn har det knyttet seg magiske fore­
en da saften av friske blad som ble hakket stillinger til den skikken å spise den første
opp eller støtt i en morter, og i ett tilfelle eller de tre første hvitveisblomstene de fant
ble de så også tilsatt sprit. Saften var også om våren (Tabell 10). likesom med blom-

1 97