Page 212 - Planter og tradisjon
P. 212

ANEMONE NEMOROSA  L.,  HVITVEIS,         god  mot  tannverk:  «De samlet inn  et  stort
         KVITSYMRE.  Vanlig  til  Salangen.  - Så  knippe som ble banket med  potetklubbe,  og
         utbredt  og  talrik  som  hvitveisen  er,  og  så  la  det  så  på  kinnet»  (Y. Sandsvær;  også
         iøyenfallende når den står i blomst om våren,  Bærum).  Noen  mente  en  kunne  bruke  bla­
         hører  den  til  de  blomster  som  alle  kjenner.   dene  på  sår  som  ikke  ville  gror  til  (Vefsn).
         Den  har  vært  brukt  som  kalender  mange­  - «Hadde  vi vondt i  ledd,  ble  det  lagt  på
         steds.  En  ytterst  sjelden  gang  kunne  det bli   hvitveisplanter,  skulle  trekke  ut  vanri  av
         sagt  at  en  kunne  så  havren  når  hvitveisen  verk»  (Tjølling).  - Og  mot  gikt:  «Han
        blomstret  (Hidra),  men  det  vanlige  var  at  brukte hele plantene om  vårn,  blomst,  stilk,
         dette  var  et  merke  på  at  en  kunne  slippe  blad,  ikke  rot,  knuste dem  og  lot  dem  ligge
         kreaturer  på  beite.  Opplysninger  om  dette  på i 1 ½  time. Da ble det en stor  pløse,  som
         foreligger  fra  44 herreder,  derav 10 på  Øst­  gikk ned i løpet av en ukes tid. En mann lot
         og  Sørlandet,  7  Ho,  6  SF,  12  MR,  6 ST og  omslaget ligge i 4 timer. Da gikk det hull på
         3 N (Tabell 9).  Regelen gjelder  overveiende  huden  og  såret  tok  lang  tid  på  å  leges»
         for sauene (30 tilfeller), sjeldnere blir ku (10)  (Oslo: Sørkedalen). Det berettes altså om hel­
         eller  geit  (7)  nevnt alene  eller  ved  siden  av  bredelser,  men flere  ganger  har  slike  omslag
         sau,  og  stundom  heter  det  bare  'buskapen'   resultert  i  leie  sår  som  sent  ble  leget  (Høeg
         (3) eller «då er det mat i marka åt småfeet»   1952,  1955).  Foruten det nettopp nevnte til­
         (1). Dette er tydeligvis et gammelt merke, og  felle  inntraff  to  andre  i  1951  i  Bergen  og
         det  har  vært  bestemmende  for  navnet  på  Trondheim,  og  ett  på  Hadeland  i  1971.  I
         denne  planten  i  store  deler  av  landet:  sau­  siste  tilfelle  hadde  vedkommende,  64  år
         symre o. l. Nettopp navneverket viser at det  gammel, hørt at hun kunne bli helbredet for
         har skiftet en del med hensyn til hvilket dyr   stivhet  i  kroppen,  så  hun  laget  ekstrakt  av
         regelen  skulle  gjelde  for.  Når  den  nå  heter   hvitveis  ved  hjelp av kokende vann,  hadde
         geitsymre  på  steder  hvor  blomsten  blir  tatt  det på et klede og la dette på setepartiet og
         som merke på at sauen er framfødd, kan det  nederste del av  ryggen  fra kvelden til neste
         mest  henge  sammen  med  at  geiteholdet  er  morgen.  Da  var  huden  sterkt  rød  og  hun
         gått  tilbake.  Men  det  har  også  foregått  et  hadde sviende smerter, senere vannblemmer.
         skifte  i  oppfatningen  av  hvor  langt  plante­  Hun  ble  behandlet på sykehus  og  kunne se­
         veksten  burde være kommet før de forskjel­  nere reise hjem symptomfri.  Det ble antydet
         lige dyreslagene ble sluppet ut: Et eksempel:   at  kledet  hadde  vært  vasket  med  kaustisk
         «Om  geitsymre  hermde  dei  etter  surne  soda  og  kanskje ikke  skyllet  godt  nok,  eller
         gamle, då eg var liten, 35-40 år sidan [skre­  at det hadde vært for varmt, men hudskaden
         vet 1941], at når ho blomstra skulle kua leva   (meddelt av Gjøvik Fylkessykehus) stemmer
         i utmarka; dei sjølve, dei som hermde, mente  helt  med  den  som  i  andre  tilfeller  har  vært
         det høvde åt sauen»  (Ørsta).            fremkalt ved denne kur.
           Folk  er  oftest  samstemmige  om  at  kua   «Brukt  for  å  få  sår  så  en  kunne  slippe
         ikke rører hvitveisen, men at den blir tatt av  militærtjeneste»  (Seljord;  en  gammel  tro,
         sau  og  geit.                           nevnt fra  1700-tallet  andre  steder,  se  Høeg
           Hvitveisen  har  vanligvis  ord  på seg  for å   1 9 52, 1955).
         være  giftig  eller  iallfall  skarp.  Den  er  blitt   :t--år  det  er  blitt  sagt  at  hvitveisomslag
         brukt  atskillig  som  lægeråd,  bare  utvendig.   kunne  hjelpe mot  hoggormbit  (Eid SF),  kan
         «Ein hakkar ho sund og  legg ho på skinnet;   det  henge  sammen  med  troen  på  at  planten
         ho trekker betre enn spanskfloge, segjer folk»   trakk ut det vonde, men også med den gamle
         (N.  Aukra).  - Vanligst  er  den  blitt  brukt  skikk å spise blomsten om våren som magisk
         mot frostskader  (Bærum;  Herefoss,  Tromøy,   vern  mot  orm.
         'Aust-Agder';  Trondheim);  som regel brukte   For barn har det knyttet seg magiske fore­
         en  da  saften  av  friske  blad  som  ble  hakket  stillinger  til  den  skikken  å  spise den  første
         opp  eller  støtt  i  en  morter,  og  i  ett  tilfelle  eller de  tre første  hvitveisblomstene  de  fant
         ble  de  så  også  tilsatt  sprit.  Saften  var  også  om  våren  (Tabell  10).  likesom  med  blom-

                                                                                       1 97
   207   208   209   210   211   212   213   214   215   216   217