Page 210 - Planter og tradisjon
P. 210

for  det  naturlige  utbredelsesområde,  men  rolle som en kunne vente av en så iøyenfal­
         blir da ført over på andre almindelige arter.   lende vårplante. Det het at sau og geit kunne
         I dette tilfelle er det især stemorsblomst, ville  livnære seg ute når den var fullt utsprunget
         fioler og rødlig hvitveis som blir kalt blåveis.   (Gjerstad) eller at den var et tegn på at kua
           Som kalender har ikke blåveisen spilt den  var berga (Ø. Moland).















                         Fig. 41. Blåveis,  Anemone hepatica. De fjorgamle bladene er med­
                         tatt etter vinteren,  men  blir  erstattet av nye blad  når blomstrin­
                                       gen er over. - Per Sunding.

           Som  et  av  de  første  vårtegn  blir  blåveis   Tabell  8.
         lagt merke til og ofte plukket.  Det har vært   Spise de første blåveisblomster om våren
         vanlig skikk blant barn å spise de første blå­  Herred   Hvor mange   Formål
         veisblomster de fant om våren.  Dette hadde
         nesten alltid en magisk hensikt,  slik som det   Oslo   En      Vern mot orm
         fremgår av Tabell 8.                     Kråkerøy   En eller tre   Tre ønsker oppfylles
           Noen eks.  på nærmere opplysninger:  «De   Asker   En         do.
         spiste  den første  blåveisblomsten de fant,  så   Bærum   En   do.
         ble  de  ikke  bitt  av orm.  De  skulle  også  slå   Nes He   En   ?
         ihjel  den  første  homla  de  så,  så  skulle  de   Brandbu   Tre   ?
         finne noe  rart»  (Oslo:  Sørkedalen).  - «Min   Norderhov  Tre eller en   Vern mot orm
         far,  f.  1881,  fortalte  ofte  at den  første  blå­  Røyken   Ubestemt   ?
         veisen  han  fant,  måtte  spises.  Også  andre   Brunlanes  En   Vern mot orm
         gamle  fortalte  fra sin barndom  at noen  ab­  Nøtterøy   En   ?
         solutt  skulle  spise  den  første  blåveisen»   Sandar   De første   Vern mot orm
         (Stokke). - «Om de spiste den første blåvei­  Sande   Tre       do.
         sen  de  fant  om  våren,  så blei  de  ikke  orm­  Sem   En    do.
         stikne  om  sommeren»  (Brunlanes).  - «Van­  Stokke   En       ?
         ligst var det hvitveis  som skulle  spises,  men   Tønsberg   Tre   ?
         også blåveis ble benyttet.  Og antallet var en   Lunde   Tre    Vern mot orm
         eller  tre.  Men  skulle  ønskene  bli  oppfylt,   Skåtøy   Tre   Tre ønsker oppfylles
         måtte en ikke fortelle dem til noen. Et annet   Skien�·   ?     ?
         poeng var at en ikke skulle tygge på bloms­  Dypvåg   En        Vern mot orm
         tene,  men  svelge  dem  rett ned.  Denne  skik­  Flosta   Tre   Bringe lykke
         ken ble gjentatt senere på sommeren: Da var   Gjerstad   En     Vern mot orm
                                                                         ?
                                                  Høvåg
         det  om  å  gjøre  å  finne  en  gaukesyre  med   Tromøy   En   Vern mot orm
                                                             En
         firkopla  blad,  eller  en  syrinblomst  som  var               do. eller for å finne
         5-tallig,  3-tallig  'gjalt  ikke'»  (Kråkerøy).  -  0. Moland  En   flere neste dag
         I Y. Sandsvær skulle det bringe lykke å spise   Snåsa   ?       Bringe lykke
         den første mauren de fant.
           Som  det  sees  av  tabellen,  heter  det  van-  ::-  Skulle spises, uvisst hvor mange og hvorfor.
                                                                                       1 9 5
   205   206   207   208   209   210   211   212   213   214   215