Page 204 - Planter og tradisjon

het det at når orebladene er så store som De la orekvister på likkisten om den var
musører, går morten [ Leuciscus ru til us J fra tung å bære eller å føre på kløven (Etnedal).
Mjøsa opp i bekkene, så at en kan begynne En måtte ikke lage ski av or (Aurskog,
å ta den, og tilsvarende merke fins også an­ sml. Sorbus aucuparia).
dre steder på Østlandet (Oslo; Rakkestad; I visse strøk har det vært strengt forbudt
Kråkstad; As; Eidskog). - I Stokke het det å sl& kua med orekvist. Som det sees av Ta­
at da gikk hislingen (L. idus) opp; det var bell 4 har dette forbudet sitt tyngdepunkt i
en liten fisk som de nok fanget, men som søndre delen av V: Andebu, Brunlanes, Hed­
ikke ble regnet som god. - I S. Høland het rum, Sandar, Stokke, Tjølling. Her heter det
det at «da leiker slommen»; både slom alltid i fotbindelse med forbudet enten at det
[krøkle, Osmerus eperlanus] og brasme ble ville . k omme 'b!o i mjæ/ka' eller at kua ville
i eldre tid fanget i garn, tørket, og brukt til få rødsyke. «Om en slo kuene med orekvis­
mat. - I sørligste 0 (Kråkerøy, Onsøy, ter, ville de få en sykdom som ble kalt dæ
Råde) regnet de at når orelauvet var som røe. En annen sa at det kom blod i melken,
musører, var det den beste tiden for å «tatte» altså det samme med andre ord [ dette er ikke
ål. helt riktig]. En tredje derimot hadde hørt at
I et enkelt tilfelle betød musørene at da det kunne komme blod i urinen» (Sandar).
«slutta tiuren å spellæ» (Flesberg). I dette området har forbudet vært hevdet
Av blomstringen hos or har de tatt &ring­ nøye. «En mann, 70 år [i 1950] husket fra
varsel: Sen vår skulle det bli om den blomst­ guttedagene at en gammel kjerring ble fy­
ret tidlig eller rikelig (Førde), eller om det kende sint når gjeterguttene slo kuene med
var «lang kummer» (Rissa). Det skulle bli orekvister» (Stokke). Mangen gjetergutt har
kald og dårlig sommer om oren «brommet» fått vondord eller det som verre var om han
sterkt, dvs. hadde mange rakler (Vågå). overtrådte det, og minnet om denne regelen
Samme tegn kunne også tyde på mye snø har levd hos mange frem til vår tid.
neste vinter (Hemne). Men omvendt kunne Utenfor V er forbudet mot å bruke ore­
det også hete at når or og hegg blomstret kvist. p å kuene påtruffet i Onsøy, Aurskog,
rikelig om våren, skulle det bli mye korn det Lunde, Vigmostad, samt helt isolert i Sømna,
året (N. Fron). hvor en gammel kone, nå død, sa at en måtte

Tabell 4.
Overtro om visse slags gjeterpisk.
Ikke slll kua med Følger
Sted
Orekvist Fllldd pisk Blod i melken Rødsyke Annet
Oslo* X Uvisst. Men nøye hevdet.
Onsøy X Ingen oppi.
Aurskog X Mindre melk.
Andebu X 'Det røe'
Brunlanes X 'Det røe'
Hedrum X X
Sandar X X X
Stokke X Uvisst. Men nøye hevdet.
Tjølling X X
Lunde X Kuene rømmer heim.
Vigmostad X Ukjent.
Asane x •;* Uvisst.
Ogndal X X
Sømna X
* Sørkedalen - •:-,; « I kke slll kua med skjevlingar, d.e. greiner som ein hadde skava
borken av til kuf6r».

189