Page 205 - Planter og tradisjon
P. 205

ikke «srn. kyri med ollerkvist».  I Aurskog ble  alm),  rogn  brakte  ulykke  i  båt,  osv.  For  or
        det  sagt  at  kuene  ville  komme  til  å  melke  foreligger ikke mer enn en eneste opplysning
        mindre.  I  Lunde  at  «da  rømmer  dei  heim».   i  den  retning,  nemlig  at en ikke måtte  lage
        I Onsøy,  Vigmostad og Sømna ble intet sagt  ski  av  or  (Aurskog).  Hvis  det  avgjørende
        om hva følgene ville bli eller om grunnen til  var  generelle. overtroiske  forestillinger  som
         forbudet.                                knyttet seg  til treslaget,  skulle  en  ha  ventet
           Disse  fem  spredte  tilfellene  virker  svært  at det var rognekvist en  ikke måtte slå kua
         uensartete,  mens  man  i  V  har  å  gjøre  med  med;  men  et  slikt  forbud  er  ikke  funnet  i
         en  konsentre!'t,  levedyktig og ensartet tradi­  mer  enn  ett  tilfelle:  «En  skulle ikke slå kua
         SJOn.                                     med rognekvister, for da ble det blod i mel­
           Om en skal forsøke å finne fram til bak­  ken» (Egge).
                                           1
         grunnen for dette forbudet (sml. Høeg  9 53),   En  kan  altså  ikke  si  at  det  er  kjent  noe
         kan  det være  praktisk  først å  undersøke  om  parallelltilfelle som kaster lys over orekvist­
         der  fins  noen  forbud  forbundet  med  andre  forbudet.  Dette  forbudet  må  skyldes  enten
         slags gjeterkjepper,eller med beslektede tabu­  en reell grunn, eller en magisk, som er knyt­
         forestillinger  knyttet  til  andre treslag.   tet  spesielt  til  or,  eller  en  kombinasjon  av
           På  noen  få  andre  steder  enn  de  nevnte   begge.
         (Oslo;  Åsane;  Ogndal) er  blitt hevdet at en   Et  reelt  forhold  kunne  tenkes  å  være  en
         ikke måtte slå kua med  «flådd pisk».  I Oslo  sammenheng  med  raudsott  hos  storfe,  en
         (Sørkedalen)  var  en  eldre  bonde  svært nøye  sykdom som i kystdistriktene må ha spilt en
         med dette.  Det ble ikke sagt noe  om  tresla­  stor rolle og forårsaket betydelige tap. Noen
         get i kjeppen (det var ofte rogn), heller ikke  detaljer  om  den  er nødvendige  (delvis med­
         hva  følgene  for  kua  eventuelt  ville  bli.  I  delt av professor Johs. L.  Flatla):
         Åsane gjalt  forbudet  for  «skjevlingar>>, dvs.   Raudsott,  rødsyke,  hagesott,  hagesykje,
         grener  som  barken  var  blitt  skavd  av  (for   busott,  grassott,  blodpiss,  det  rø'e,  er lokale
         å brukes til f 6r);  heller ikke her noe sagt om   navn  på  den  storfe-sykdommen  som  bærer
         treslag  eller  følger.  I  Ogndal  var  forbudet  den  medisinske  betegnelsen  babesiose  (tidli­
         strengt;  ble det  overtrådt,  ville kuene melke  gere piroplasmose).  Den ble også kalt hemo­
         blod.  Man  kunne tenke  seg  at fordi  avbar­  globinuria  endozootica,  fordi  blod  i  urinen
         kede kvister tørker og blir stive ville de skade  er  et  fremtredende  symptom.  Den  ytrer  seg
         kua mer  enn  en  myk frisk kvist,  men  det er  også  ved  anemi  og gulsott.  Babesiosen  skyl­
         helt  uvisst  om  dette  ligger  bak  forbudet;   des  en  encel e t  blodsnylter,  Babesia  hovis
                                                              l
         opplysningen  fra  Ogndal  tyder  ikke  på  at  (0,002  mm  lang),  som  invaderer  de  røde
         det var  så der iallfall.  Men  om  det  er  noen   blodlegemene. Disse destrueres, hemoglobinet
         sammenheng, og eventuelt hvilken, med ore­  frigjøres  og  utskilles  med urinen.  Babesiosen
         kvist-forbudet,  kan  ikke sies.  - Ifølge Skar  overføres  ved  blodsugende  midder,  hos  oss
         måtte  en  i  Setesdal  aldri  slå  buskapen  med  først  og  fremst  /xodes  ricinus,  som  er  vel
         «ei  vidje,  då  kom  det  utriv  på  han»;  også  kjent  under  navn  av  flått,  kinnflått,  saue­
         «vridd kvist». Se også Storaker (1928 :50).   flått,  skauflått,  oreflått,  skaumann,  skau­
           Et  annet  forbud  er  meddelt  fra  Froland:   bjønn o. a. Den  er ytterst vanlig i  kysttrak:­
         «Ein  kjerring  måtte  ikkje  slå  med  kjeppen   ter  fra  Iddefjorden  til  Nordland,  helst  på
         på jorda,  for  det  var  det  samme  som  å  slå  fuktige  steder,  ofte  orekratt  (saml.  Tambs­
         Vårherre».  Heller  ikke  her  er  det  lett  å  se  Lyche  1 9 43  og  1 9 44).  I  innlandsstrøk  med
         noen  genetisk  sammenheng  med  orekvist­  tørt og vinterkaldt klima kan den ikke over­
         forbudet.                                 vintre. Den suger blod på mange slags patte­
           En  annen  gruppe  av  tabuforestillinger  er   dyr, også mennesket, men bare storfe er mot­
         knyttet til  bestemte  treslag.  Slike forestillin­  tagelige  for  sykdommen.  - Et  eksempel  på
         ger  er  tallrike  og  sannsynligvis  også  gamle  at  folk  var  oppmerksom  på  sammenhengen
         når  det  gjelder  rogn  (se  Sorbus  aucuparia) :   med  oreskog:  «Der  det  var  mykje oreskog,
         Rogn  måtte  ikke  brukes  til  ski  (heller  ikke  som t. d. Frafjord, kunne dei godt selja krøt-

         1 9 0
   200   201   202   203   204   205   206   207   208   209   210