Page 205 - Planter og tradisjon

ikke «srn. kyri med ollerkvist». I Aurskog ble alm), rogn brakte ulykke i båt, osv. For or
det sagt at kuene ville komme til å melke foreligger ikke mer enn en eneste opplysning
mindre. I Lunde at «da rømmer dei heim». i den retning, nemlig at en ikke måtte lage
I Onsøy, Vigmostad og Sømna ble intet sagt ski av or (Aurskog). Hvis det avgjørende
om hva følgene ville bli eller om grunnen til var generelle. overtroiske forestillinger som
forbudet. knyttet seg til treslaget, skulle en ha ventet
Disse fem spredte tilfellene virker svært at det var rognekvist en ikke måtte slå kua
uensartete, mens man i V har å gjøre med med; men et slikt forbud er ikke funnet i
en konsentre!'t, levedyktig og ensartet tradi­ mer enn ett tilfelle: «En skulle ikke slå kua
SJOn. med rognekvister, for da ble det blod i mel­
Om en skal forsøke å finne fram til bak­ ken» (Egge).
1
grunnen for dette forbudet (sml. Høeg 9 53), En kan altså ikke si at det er kjent noe
kan det være praktisk først å undersøke om parallelltilfelle som kaster lys over orekvist­
der fins noen forbud forbundet med andre forbudet. Dette forbudet må skyldes enten
slags gjeterkjepper,eller med beslektede tabu­ en reell grunn, eller en magisk, som er knyt­
forestillinger knyttet til andre treslag. tet spesielt til or, eller en kombinasjon av
På noen få andre steder enn de nevnte begge.
(Oslo; Åsane; Ogndal) er blitt hevdet at en Et reelt forhold kunne tenkes å være en
ikke måtte slå kua med «flådd pisk». I Oslo sammenheng med raudsott hos storfe, en
(Sørkedalen) var en eldre bonde svært nøye sykdom som i kystdistriktene må ha spilt en
med dette. Det ble ikke sagt noe om tresla­ stor rolle og forårsaket betydelige tap. Noen
get i kjeppen (det var ofte rogn), heller ikke detaljer om den er nødvendige (delvis med­
hva følgene for kua eventuelt ville bli. I delt av professor Johs. L. Flatla):
Åsane gjalt forbudet for «skjevlingar>>, dvs. Raudsott, rødsyke, hagesott, hagesykje,
grener som barken var blitt skavd av (for busott, grassott, blodpiss, det rø'e, er lokale
å brukes til f 6r); heller ikke her noe sagt om navn på den storfe-sykdommen som bærer
treslag eller følger. I Ogndal var forbudet den medisinske betegnelsen babesiose (tidli­
strengt; ble det overtrådt, ville kuene melke gere piroplasmose). Den ble også kalt hemo­
blod. Man kunne tenke seg at fordi avbar­ globinuria endozootica, fordi blod i urinen
kede kvister tørker og blir stive ville de skade er et fremtredende symptom. Den ytrer seg
kua mer enn en myk frisk kvist, men det er også ved anemi og gulsott. Babesiosen skyl­
helt uvisst om dette ligger bak forbudet; des en encel e t blodsnylter, Babesia hovis
l
opplysningen fra Ogndal tyder ikke på at (0,002 mm lang), som invaderer de røde
det var så der iallfall. Men om det er noen blodlegemene. Disse destrueres, hemoglobinet
sammenheng, og eventuelt hvilken, med ore­ frigjøres og utskilles med urinen. Babesiosen
kvist-forbudet, kan ikke sies. - Ifølge Skar overføres ved blodsugende midder, hos oss
måtte en i Setesdal aldri slå buskapen med først og fremst /xodes ricinus, som er vel
«ei vidje, då kom det utriv på han»; også kjent under navn av flått, kinnflått, saue­
«vridd kvist». Se også Storaker (1928 :50). flått, skauflått, oreflått, skaumann, skau­
Et annet forbud er meddelt fra Froland: bjønn o. a. Den er ytterst vanlig i kysttrak:­
«Ein kjerring måtte ikkje slå med kjeppen ter fra Iddefjorden til Nordland, helst på
på jorda, for det var det samme som å slå fuktige steder, ofte orekratt (saml. Tambs­
Vårherre». Heller ikke her er det lett å se Lyche 1 9 43 og 1 9 44). I innlandsstrøk med
noen genetisk sammenheng med orekvist­ tørt og vinterkaldt klima kan den ikke over­
forbudet. vintre. Den suger blod på mange slags patte­
En annen gruppe av tabuforestillinger er dyr, også mennesket, men bare storfe er mot­
knyttet til bestemte treslag. Slike forestillin­ tagelige for sykdommen. - Et eksempel på
ger er tallrike og sannsynligvis også gamle at folk var oppmerksom på sammenhengen
når det gjelder rogn (se Sorbus aucuparia) : med oreskog: «Der det var mykje oreskog,
Rogn måtte ikke brukes til ski (heller ikke som t. d. Frafjord, kunne dei godt selja krøt-

1 9 0