Page 202 - Planter og tradisjon

« Tur ka olderbork gnidde dei til eit fint svartor strødde de på gulvet for å fange lop­
mjøl som dei druste på ungane når desse var per (Sande). De tynne kvistene og lauvet av
såre i baken» (Vik SF) . or kunne også bli brukt til underbreitsla i
« E n mann høyt opp i årene fortalte om et stallen uten at noen slik hensikt ble nevnt
middel en av -hans naboer benyttet mot tann­ (Sjernarøy) .
pine. Han renset hullet i tannen med en liten Ved ølbrygging har or spilt en rolle ved
pinne. Den pinnen drev han så inn i barken siden av einer. « T il malttørking var tørr åre­
på en or i nærheten av sin bopel. Mannen ved det beste ein kunne ha. Det ga eit høve­
fortalte at denne oren til slutt var ganske leg mørkt øl og sette ikkje smak på kornet.
fullsatt av slike pinner og da hjemmelsman­ Åre bork vart også of te kokt saman med ei­
nens far ville kjøpe orestamrilen av ham, nelogen for å sette pen farge på ølet»
nektet han å selge den. For å ha sin fulle (Syvde, se videre Nordal 1 9 4 1 ) . - Orekvis­
virkning, måtte midlet anvendes på en fre­ ter ble brukt til « r austsuggur» (roste) i bun­
dag» (Sandar. Omtrent samme råd i N. nen av bryggekaret (Kviteseid). - « O reved
Fron, hvor det var spesifisert aur:efre) . til å lægge i bunden av rastesvaen når øl
Mot h a gesyke hos kyr kokte de orebark i skulle brygges, først oreved, så vasket halm,
vann (Gaular) . Om denne sykdommen (raud­ så maltet, kogende einarlåg helles over, da
sott) se ellers s . 1 9 0 . - « N år kjyn fekk fikk ølet fin farve. Vi brukte gjæ r stokk fra
stek/en om våren, kunn'n grå vå opp nå fjoråret. Den 1 0 . desember var bryggeda g »
ø!derstek!a å gi dæm. De va de små knutan (0. Moland ) . - « Ø rekvister til ondebor»
som væks på ølderrøti dæm kallt fer ølder­ (Hjelmeland). - « D e t var vanleg at under­
stekla n , , (Verdal ) . Knutene er de kulefor­ gjerde i røstebytta var av older » ( V ang 0 ;
mete knollene på orerøtter, m e d nitrogenbin­ det samme i Masfj.) .
dende mikroorganismer i cellene. Muligens « A v å r etrær tog m a n kvis t er, s k r apte av
er det de samme kulene det følgende sikter barken, lagde dem så i varme så de ble godt
til : « N år kyri ikkje ville ta kalven, m å tte kullete, de bruktes i stedet for blyant til å
dei få løypekuler. Ein fann desse runde ku- merke tømmer med til husbygg» (0. Mo­
land). - « K ol av older nytta tømmermen­
nene til å kolslå stokken so dei telgde beint»
: ( Vang 0).
Oretreet har vært sett på som kalender så
å si over hele landet. Det en har lagt merke

Fig. 39. Rotknoll av gråor.
Omtr. nat. st. - Fotoavd.
Mat.nat. Jak., Blindern.
lene i olderskog» (Vik SF; dette kan også
gjelde Elaphomyces, buflog). - Merkelig nok
foreligger ingen andre eksempler på at folk
har lagt merke til disse eiendommelige ko­
rallformete knollene, som ingen andre nor­
ske treslag har maken til.
De kunne fange igler ved å legge avbar­ Fig. 40. Svartor, Alnus glutinosa, i april ved Oslo,
kede orekjepper ut i vannet, så krøp iglene med utsprungne hanrakler (støvrakler) og hunrakler,
og fjorgamle 'kongler'. Kvister med blad som mus-
opp på dem (Syvde). Det seige lauvet av ører. - Helga Hjort.
1 8 7