Page 202 - Planter og tradisjon
P. 202

« Tur  ka  olderbork  gnidde  dei  til  eit  fint   svartor  strødde  de  på  gulvet  for  å  fange  lop­
         mjøl  som  dei  druste på  ungane  når  desse  var   per  (Sande).  De  tynne  kvistene  og  lauvet  av
         såre i baken»  (Vik SF) .                or  kunne  også  bli  brukt  til  underbreitsla  i
           « E n  mann  høyt opp  i  årene  fortalte om  et   stallen  uten  at  noen  slik  hensikt  ble  nevnt
         middel  en  av -hans  naboer benyttet mot  tann­  (Sjernarøy) .
         pine.  Han  renset  hullet  i  tannen  med  en  liten   Ved  ølbrygging  har  or  spilt  en  rolle  ved
         pinne.  Den  pinnen  drev  han  så  inn  i  barken   siden av  einer.  « T il malttørking var tørr åre­
         på  en  or  i  nærheten  av  sin  bopel.  Mannen   ved  det  beste  ein  kunne  ha.  Det  ga  eit  høve­
         fortalte  at  denne  oren  til  slutt  var  ganske   leg  mørkt  øl  og  sette  ikkje  smak  på  kornet.
         fullsatt  av  slike  pinner  og  da  hjemmelsman­  Åre  bork  vart  også  of  te  kokt  saman  med  ei­
         nens  far  ville  kjøpe  orestamrilen  av  ham,   nelogen  for  å  sette  pen  farge  på  ølet»
         nektet  han  å  selge  den.  For  å  ha  sin  fulle   (Syvde,  se  videre  Nordal  1 9 4 1 ) .   - Orekvis­
         virkning,  måtte  midlet  anvendes  på  en  fre­  ter  ble  brukt  til  « r austsuggur»  (roste)  i  bun­
         dag»  (Sandar.  Omtrent  samme  råd  i  N.   nen  av  bryggekaret  (Kviteseid).  - « O reved
         Fron,  hvor  det  var  spesifisert  aur:efre) .    til  å  lægge  i  bunden  av  rastesvaen  når  øl
           Mot  h a gesyke  hos  kyr  kokte  de  orebark  i   skulle  brygges,  først  oreved,  så  vasket  halm,
        vann (Gaular) .   Om denne sykdommen (raud­  så  maltet,  kogende  einarlåg  helles  over,  da
         sott)  se  ellers  s .   1 9 0 .   - « N  år  kjyn  fekk   fikk  ølet  fin  farve.  Vi brukte  gjæ r stokk  fra
         stek/en  om  våren,  kunn'n  grå  vå  opp  nå   fjoråret.  Den  1 0 .   desember  var  bryggeda g »
         ø!derstek!a  å  gi  dæm.  De  va  de  små  knutan   (0.  Moland ) .   - « Ø rekvister  til  ondebor»
         som  væks  på  ølderrøti  dæm  kallt  fer  ølder­  (Hjelmeland).  - « D e t  var  vanleg  at  under­
         stekla n , ,  (Verdal ) .   Knutene  er  de  kulefor­  gjerde  i  røstebytta  var  av  older »   ( V ang  0 ;
         mete  knollene  på orerøtter, m e d nitrogenbin­  det samme i Masfj.) .
         dende  mikroorganismer  i  cellene.  Muligens   « A v  å r etrær  tog  m a n  kvis t er,  s k r apte  av
         er  det  de  samme  kulene  det  følgende  sikter   barken,  lagde dem så i varme så  de ble godt
         til :   « N  år  kyri  ikkje  ville  ta  kalven,  m å tte   kullete,  de  bruktes  i  stedet  for  blyant  til  å
         dei  få  løypekuler.  Ein  fann  desse runde ku-  merke  tømmer  med  til  husbygg»  (0.  Mo­
                                                   land).  - « K ol  av  older  nytta  tømmermen­
                                                   nene til å kolslå stokken  so dei  telgde beint»
                                                  : ( Vang 0).
                                                     Oretreet har vært sett  på som kalender så
                                                   å  si over hele landet. Det en har lagt merke








                 Fig.  39.  Rotknoll  av  gråor.
                 Omtr.  nat.  st.  - Fotoavd.
                    Mat.nat. Jak., Blindern.
         lene  i  olderskog»  (Vik  SF;  dette  kan  også
         gjelde Elaphomyces, buflog). - Merkelig nok
         foreligger ingen  andre  eksempler  på  at folk
         har  lagt  merke  til  disse  eiendommelige  ko­
         rallformete  knollene,  som  ingen  andre  nor­
         ske treslag har maken til.
           De  kunne  fange  igler  ved  å  legge  avbar­  Fig.  40.  Svartor,  Alnus  glutinosa,  i  april  ved  Oslo,
         kede orekjepper  ut i  vannet,  så krøp iglene   med  utsprungne  hanrakler  (støvrakler)  og  hunrakler,
                                                   og  fjorgamle  'kongler'.  Kvister  med  blad  som  mus-
         opp  på  dem  (Syvde).  Det  seige  lauvet  av        ører.  - Helga  Hjort.
                                                                                       1 8 7
   197   198   199   200   201   202   203   204   205   206   207