Page 200 - Planter og tradisjon

or, helst svartor» (Sannidal). - «Kloggar vært satt høyere, også fordi orelauvet gjerne
(heilgravne treskor) av or var lett å grava, blir svart, så de tok det helst ikke (Hjelme­
og dei var lette» (Førde). - «Fordi den var land, Vestnes, Syvde o. fl.). - «De lauvet
lett, vart den stundom nytta til trelappe­ aldri i oreskauen» (Flosta). - På en del ste­
botnar (lappe = trebunnsko), særleg til kvin­ der har lauvet av svartoren spesielt vært
ner, som alltid klaga over at trelappane var regnet som ubrukelig eller iallfall usmakelig
for tunge» (Syvde). for dyrene fordi det er klebrig og har en
Veden i svartor kan ha samme slags flam­ stram lukt (Randesund; Hafslo, Innvik),
met struktur som i valbjørk (se Betula). men på andre steder har de brukt det (Brun­
«Det var rikk i all slags lautre, men særlig lanes, Tjølling; Sannidal). Det kunne til og
fin var orerikk» (Eikefj.; ordet rikkaved med hete: «Lauv av svartor er bedre f6r enn
notert for Alnus også i Oppdal). Når den gråor» (Tjølling). - «Det kunn'a hende det
hadde flammet struktur, var veden av svart­ blei laua uta or au [svartor] , te kuene. Skulle
or regnet som særlig skikket til felebotner tas føre santihansti» (Brunlanes). Or blir
(Y. Sandsvær). nesten ikke nevnt i det verset om f6rverdien
Som brensel har oreveden vært meget av forskjellige treslag som fins i mange va­
brukt; gråoren er ikke særlig høyt verdsatt, rianter rundt i bygdene (s. 98). Det har ikke
mens svartoren settes like med annen hard­ vært vanlig å skave or, men sauene kunne
ved. Det het at oren, likesom andre lauv­ få kjerver av or (Sannidal), eller kvistene
trær, skulle hugges på voksende måne, da kunne bli hakket i stykker på 10-12 cm og
kom stubbeskuddene bedre igjen og veden gitt til kuene (Bærum). - «Orelauv går og
var drygere (Skatval). Omvendt for å hindre som f6r, men dårligere enn andre. Og så lyt
at det kommer teinung (nye skudd) på ore­ ein bruk bindil av bjørk, ska det heng i hop»
felter, skal en hugge på et bestemt tidspunkt (Vinje ST). - «Orebork ble skavet til sau­
i august, «neane i august», altså på ne; sam­ ene på etterjulsvinteren når de laget staur til
tidig ble det opplyst at dyr (elg, hare) som hesjer. De skavet visst også andre slags bark
skaver bark, bare tar barken av trær (osp, til dette bruk» (Dalsfj.). - Orelauvet ble
selje, men især or) som er felt på nymåne brukt til grisef6r (Kråkerøy). - «Or gir fin
(S. Høland). kolør på smøret» (Vigmostad).
En eiendommelig bruk ble gjort av oreved «Or, dei tunne kvistene og lauvet, brukt
i glassverkene: «De kjøpte svartor av bøn­ til underbreidsla i stallen» (Sjernarøy).
dene og brukte den i ovnene. De brukte våt Den røde fargen som bark og ved får i
svartor til å glatte ut vindusplatene med den luften, hører til de mest iøyenfallende trekk
gang da glassplatene først ble blåst opp, og så ved oren. «Den gang alle ting kunne snakke,
skåret opp og gjort plane» (Larvik, fortalt av sa oren: 'Skjærer du meg, så blør jeg; hug­
en gammel glasspuster). ger du meg, så dør jeg'» (Hvaler). - «Håg­
Lauvet av or, likesom av andre treslag, ger'u mæ, så blør jæ', sier ora» (Tjølling). -
er blitt brukt til f6r (s. 77 flg.). Foruten «'Rød som en orestubbe' om en som er sol­
å tørke det på vanlig vis har de stundom brendt» (Borge).
saltet det ned. «Hakkelauv: De hakka det Or har vært meget brukt til farging og
smått og la lag på lag, og salta, til kuene» garving. Det forekom at de brukte lauvet til
(Sannidal, også Kviteseid og Lårdal). - å farge tøy med (S. Land), men helt over­
«Seinhaustes vert det ofte raka orelauv på veiende var det barken som ble brukt, og det
marki» (Skodje). - På sine steder har de over hele landet (sml. Betula). Det hendte
reknet orelauv som verdifullt, f. eks.: «Sau­ de brukte forskjellige tilsetninger, som f. eks.
ene likte lauvet av ora, men ikke kuene» ved følgende fremgangsmåte: «Orebark ble
(Drangedal). - «Årelauv skulle være særlig kokt og lågen frasilt. Heri la en tøyet i kok.
godt melkef6r» (Nissedal). - «Lauv av ore Ennu ganske hett ble tøyet tatt opp og bredd
reknes for det mest næringsrike til sau og ut på gulvet (i eldhuset). Så lot de væta sige
geit» (Hafslo). - Men of test har andre slag godt av, strødde tynt med bjørkeaske på

1 8 5