Page 199 - Planter og tradisjon

Allium ursinum, er påtruffet i lmsland; Al­
versund, Fusa, Hamre, Os, Strandvik; Eid,
Hafslo, Kyrkjebø, N. Vågsøy; Dalsfj., Øre.
- Kurams Modalen (visstnok ikke i bruk
nå, men fins i stedsnavnet Kuramsholo).
Trollstut Nordmør.

ALNUS GLUTINOSA (L.) GAERTN.,
SVARTOR, OG A. INCANA (L.) MO­
ENCH, GRÅOR. Svartor på Østlandet og
langs kysten til Klinga, gråor hele landet,
men sparsom ytterst langs kysten ved ytre
Oslofjord og Skagerak, spesielt i ytre deler
av Agder. - Der hvor begge artene fins,
skjelner folk mellom dem og har forskjellige
navn på dem. Men de to artene har så
mange egenskaper felles at storparten av det
som her blir sagt om bruk, skikker, ordtak
osv., gjelder for begge artene. Individer som
sannsynligvis er hybrider, blir kalt A . pub­
escens.
Oreveden råtner fort og er lite holdbar
f. eks. som hesjestaur (sml. nedenfor om bar­
Fig. 38. Rams, Allium ursinum, i rik blomstring. -
Fot. Per Størmer. ken til f6r, Dalsfj.) og påler, men ellers har
den vært regnet som godt virke til mange
met (Sunnylven). - Det hendte under kri­ formål. Svartor, som også gir de største di­
gen 1940-1945 at rams («skogløk») var det mensjoner, er fin bl. a. til møbler; den har
eneste som fantes til salgs i en av de beste ord på seg for at det ikke går mark i den
grønnsakforretninger i Oslo. (Oslo: Sørkedalen). Ved Sørfjorden i Hard­
anger het det at A.pubescens, haltøysa, ga
Rams er navnet i hele utbredelsesområdet godt virke, iflg. T. Lillefosse. Fordi oreve­
i Norge. Ordet varierer lite: Ramse i deler den er lett, ble den foretrukket bl. a. til ljås­
av SF. Ramsegras Bremanger, Eid SF. - orv (Syvde) og feiselskaft o. l. «Dei sokka
Ramsløk, -lauk, forekommer, men er anta­ orestammar om våren (dvs. hogg av borken)
kelig nyere. og lot dem stå til hausten, då ble det fint
Geiterams. Siden rams ofte blir spist av materiale» (Seljord).
geiter, ligger det nær å kalle den geiterams, Veden var svært god til melkeringer, smør­
så meget mer som lukten er stram. Også kopper o. l. fordi den ikke ga smak. «I
Chamaenerium angustifolium heter geite­ mjølkebunkor av older vart det mest rjome»
rams i mange strøk av landet, og dette nav­ (Vang 0). Svartor ble brukt til boller, fat,
net er blitt autorisert og utbredt gjennom kopper, traug, sleiver o. l. «Dei grov gjerne
bøker; derved blir det mulighet for forveks­ ut vats-selar av or, både avdi det var lett å
linger. Men i de strøkene hvor det er mest grava og avdi vatsselen i seg sjølv skulle vera
Allium ursinum, heter Ch. angustifolium of­ lett å bera» (Førde). At veden er lett var en
test geitskor o. l., og en kan gå ut fra at om av grunnene til at or ble foretrukket til tre­
ordet geiterams der er stedegent og gammelt, sko, unntatt hvis de skulle være sterke, for
hører det opprinnelig til Allium, mens geite­ da var bjørk bedre. Noen eksempler: «God
rams i betydning av Ch. angustifolium på til trebunnsko. Den sprekker ikke når en tar
disse stedene må være sekundært og kommet margen ut etter at den er kløvd, og så er den
fra bøker og skoler. Geiterams, geitarams = lett» (Tjølling). - «Far gjorde jultresko av

184