Page 198 - Planter og tradisjon

tenkes å være at den der var i sikkerhet for ALLIUM SATIVUM L., KVITLAUK.
kreaturene, men det er mer sannsynlig at Kult. - Levende tradisjon om denne eld­
bakgrunnen var den samme som når det gjalt gamle lege- og trolldomsplanten later til å
Sempervivum og Sedum roseum på tak: At være sparsom. I Fåberg ble det sagt at det
planten, som står saftig selv i tørre varme på to steder var gamle folk som fremdeles
sommere, var et vern mot brann, enten nå dyrket den, og i allfall i det ene tilfelle
et praktisk eller magisk motiv var det vik­ skulle dette også ,ha vært gjort i den fore­
tigste. (Også sulu-reir skulle verne mot brann, gående generasjon. Lauken ble hakket opp
Øyer.) Det er uvisst hvor gammel skikken og hatt på brennevin til medisin. Den ble
er. Den kjente visen med strofen: «Der vek­ også solgt. - «Jeg hadde kreft, var oppgitt
ser lauken» (Landstad 1853:797) sier ikke av legene. En slektning sendte meg hvitløk,
noe om at det er på tak den vokser. (Denne den spiste jeg og ble frisk som en nepe»
visen fins for øvrig også i Valdres: «Till till (Beiarn).
tara, burti Gopledala, der er godt å gjete,
der er ingi væte, der vekse lauken, der gjæle ALLIUM SCHOENOPRASUM L., GRAS­
gauken, der kreta svulua høgt uppi furua». LAUK. Kult. - Vanlig graslauk er en !nn­
Den kan ikke bli tatt som bevis på at 'lau­ ført hageplante, meget brukt i husholdnin­
ken' vokser på stedet, like lite som på at sva­ gen. Leilighetsvis kan den bli forvillet.
len kvitrer i furutoppen. Visen fra Valdres En underart, som også oppfattes som !!gen
er tidligere publisert av H. Bergh, 1924:97, art, A . sibiricum L., er viltvoksende i Nord­
med Dropledala istf. Gopledala og sst. s. 98: Norge, så langt mot sør som til Lødingen,
Kopledall.) mest på strandkanter, men stundom også på
Nede i bygdene blir torvtak avløst av ski­ grasmark i noen avstand fra stranden. Der
fertak eller nyere former for taktekke, men hvor den vokser vilt, blir den ofte brukt i
på setrene holder torvtakene og dermed tak­ husholdningen, f. eks. «som tilsetning til
lauken seg fortsatt. ferskfisk i gryta, særlig til sei og torske­
Er blitt brukt som krydder (N. Fron, Ø. møl je» (Skjervøy) og til andre retter. Barna
Gausdal). Kalles taklauk. pleide spise den om våren. Det hendte det
var så meget av den i beitegraset at det ble
vond smak av melken. - Den blir kalt
ALLIUM OLERACEUM L., VILL-LAUK. græsløk, gressløk, strandløk, resp. -lauk.
Mot nord til Karlsøy. - Andre enn botani­
kere skjelner ikke mellom denne arten og ALLIUM URSINUM L., RAMSLAUK.
A.vineale og scorodoprasum, der hvor disse Langs kysten fra Bærum til Leksvik. -.
forekommer. Planten er velkjent på grunn av sin intense
Er blitt spist av barn. Dette er spesielt lukt og smak. Der hvor den først finnes, er
opplyst fra Lesja, hvor barna om våren grov det gjerne meget av den. Både kyr og geiter
opp og åt både «rota og graset» ( det kunne tar den gjerne, særlig om våren; men melken
tenkes at dette har vært pipelauk); Skåtøy; og eventuelt smør og ost får da en usmak
Froland; Haugesund; Vikna. Den er o�så ('ramsesmak' Gaular). Dette er kjent om­
blitt brukt i husholdningen: Kvikne, hvor trent overalt hvor planten forekommer. Der­
de også plantet den inn ved husene; Kvites­ for er det også, mest på Vestlandet, regnet
eid; Valle; Randesund; Sortland; Kvæfj., som uheldig at det på en gård er 'ramsgrøe',
hvor de også brukte den som graslauk på et sted hvor det gror meget rams. Stedsnavn
fiskesuppe o. a. som Ramslia er vanlige i utbredelsesområdet,
like opp til Rissa. Rams ble spist som råd
Vanlige navn er vill-løk (-lauk), strandløk mot mark (Syvde). Avkok av bladene ble
(mest langs Skagerakskysten). - Skåreløg gitt til geiter som middel mot innvollsorm
Randesund, Lillesand. - Bærssløk Nøtterøy (Dalsfj.). Som krydder har den neppe vært
( dvs. bergs-). brukt meget, men det later til å ha forekom-

183