Page 197 - Planter og tradisjon

være meget særlig på litt fuktig og tung jord dal, Kvam, Os (maria-), Strandebarm; Jøls­
(sml. f. eks. stedsnavnet Marikåpvollen i ter (og jomfrustakk). - Murikåpe Fåberg,
Modalen i Rissa); men på steder hvor de Øyer. - Muristakk Dovre, Heidal (murri-),
drev meget med utslåtter, har voller hvor Lesja, Lom, N. Fron, Ringebu (også mttru-},
den dominerte, vært lite verdsatt (0. Ren­ Skjåk, S. Fron, V. Gausdal, Vågå (myr­
dalen, Rørostraktene). Likevel kunne den stakk), Ø. Gausdal. - Marik/i,p N. Rana
nok bli brukt som grisef6r, som så meget an­ (Dalsgrenda). - Jomfrudokkstakk (-ddkk-},
net (Etnedal). Jomfru Marjablomst Stjørna. Jomjru
Bladformen har talt til barns fantasi og Marias brudepynt Mosvik.
de har brukt planten i lek. «Blad av mari- . F edle stakk ( en f ed lestakk er et plissert
kåpe festa vi i hop med eit lite strå og bruka skjørt) Granvin, Kinsarvik, Kvam (fedle­
dei til fat til å ha bær i om hausten, når stakkgras), Odda, Ullensv., Ulvik. - Kyte­
vi leika oss attåt vi gjette» (Surnadal). Eller trøya (en kort trøye som er rynket i ryggen)
de satte trepinner under bladet når det skulle Kvam Ho. Rukkes takk Hemsedal
være skål (Uvdal). «Bladplaten ble foidet (rukka-}, Nore, Ål; Hamre (rykkjestakk, et
sammen etter hovednervene; når man så slags plissert skjørt som var meget brukt i
slapp den ut igjen, fikk den form som en bygda i 1.860-70-årene). - Rukkedos Aur­
paraply eller vifte» (Uvdal; «paraplybloms­ land.
ter» Skjerstad). Blomsterkvastene ble bundet Vassk&pe Brekken, Røros, Selbu, Tydal.
til kranser (Trh.) eller spist av barn (Uvdal), - V &thatte Førde. - Regnhatt Bodin,
det siste merkelig, for de inneholder ikke Skjerstad. - Vassbjølle Eid MR.
honning. Marimynte Dønnes, Grane, Hattfjd., N.
Rana, Rødøy, Vefsn, Velfj.
Navnet marikåpe er blitt spredt og inn­ Enkeltnotater: Greppgras Vang O (se
arbeidet gjennom bøker og skoler, så at det ovenfor). - Skokkgras Røyrvik. - Sju­
nå er kjent så å si over hele landet. Men skjæring (se Geranium silvaticum) Målselv.
at det er gammelt og å regne for stedegent på Vivang N. Land, se Daphne.
mange steder, går fram ikke bare av litte­
rære kilder, men også av levende, pålitelig ALLIUM, LAUK. - Det gamle laukr er
tradisjon som forteller at det var kjent i ved­ blitt avløst av løk i storparten av landet. Det
kommende bygd før innflytelsen fra noen er vesentlig i He, 0, B (iallfall delvis) og T
slags botaniske bøker kunne begynne å gjøre (unntatt de laveste delene) at en finner
seg gjeldende. Dette gjelder for store deler lauk som den vanlige uttalen i målføret.
av Østlandet (unntatt mesteparten av 0), Men lauk er nå ikke sjelden blitt innført
Sørlandet i videste forstand, Vestlandet igjen på steder hvor løk har vært vanlig.
(mest nord for Ho), NT og Tr. Navnet i:>lir
endret fonetisk etter dialektene, - -kåbe på ALLIUM ASCALONICUM L., SJALOTT­
Sørlandet, -kaopa Voss og Sogn, -kåp (lang LAUK. Kult. - Skulle være et utbredt mid­
å) Trøndelag. del til å ta på fastende hjerte for avføring
Mer avvikende former er: Jomfru Maria (Solum). Eddikekstrakt av finskåret sjalott­
kåpe Bykle. - Kåpe Engerdal, Kvikne, lauk på en linklut legges om aftenen på en
Sollia, Tolga, Trysil, 0. Rendal; Brekken, liktorn; «om morgenen kan tornen med en
Røros, også ls., Alen; Meråker (-kap); nål eller kniv hales ut» (0. Moland).
Målselv. - Kåpegras (Voss og Sogn kaope-,
Trøndelag kåp-) Røldal, Voss; Vik SF; Bu­ ALLIUM F I STULOSUM L., PIPELAUK.
dal, Oppdal; Meråker (og kåpeblomster). - - Har siden gammelt vært plantet på tJrv­
Marikåpgras Hattfjd. - Marieskepe (gam­ tak i øvre Gudbrandsdal, sjeldnere så langt
melt) Åfjord. - Marikjortel Bodin, Sørfold. ned som 0. Gausdal. Det er ingen proble­
- Maristakk Hjartdal (maria-), Rauland, mer med planting eller stell. Grunnen til
Seljord (maria-}, Tinn, Vinje (-stakke); Jon- at den ble plantet på torvtakene kunne

182