Page 195 - Planter og tradisjon

gi den fra seg til en kamerat som kan finne
en stein å stå på, eller 'huk-sura', når faren
for å få 'sura' er overhengende, kan den ja­
gede huke seg ned og er da uangripelig. Med
en jonsokkoll i hånden farer barna etter
hverandre, og kommer de så nær at de kan
nå den annen med blomsten eller kaste den
på den forfulgte, sier de 'febersur' og så blir Fig. 37. jonsokkoll, Ajuga pyramidalis. 'Gjetergutter'
det denne som fortsetter jakten inntil den om de smJ pyramide/ormete skuddene.
neste kan bli slått eller truffet av en 'feber'.
Noen av dem jeg snakket med - 40-45- gjæthle-tua. Høvde det so til at dei kunne nå
åringer - syntes å huske at de kalte jonsok­ til kvarandre, søkte dei gjerne saman. Nett
kollen 'feber' og leken 'febersur'. Av skole­ dette laget har denne planten. Den står som
barna hørte jeg aldri annet navn på denne ein einsleg gjætar-svein so rank på tuva vår­
planten enn 'febersur' » (Øre). Det er mulig dagen ved dei tider gjætingi tek til; men ein
at disse enkle barneleker er reminisenser fra finn den og i små flokkar, upp til tre og fire
tidligere mer utbredte barneleker med denne i lag. So namnet høver framifrå». - Siden
planten. navn av denne typen ikke har vært brukt i
bøker, er det ingen grunn til å tvile på at de
Navnet jonsokkoll, i noe varierende for­ som regel er gamle og stedegne der hvor de
mer, er kjent mangesteds, men det er vanske­ fins. - Gjetergutt, gjetargutt, gjetargut,
lig å bli viss på hvor navnet er gammelt og Askim, Eidsberg, Rødenes, Spydeberg; Eids­
stedegent. Av gode kilder, som forsikrer at voll, Enebakk, Feiring, Hurdal, Kråkstad,
det er gammelt i bygda, er det oppgitt bl. a. Skedsmo, S. Høland, Sørum; Eidskog, N.
fra Dovre (jønsokkotl), Lesja, Torpa (jøn­ Odal, Romedal (gjeltgut), S. Odal; Biri, Et­
sokkaul(e); Norderhov; Kviteseid, Vinje; nedal, Fåberg, Kolbu, Ringsaker, Snerting­
fl. st. i Ho, bl. a. Voss (jonsokkekodl); Ba­ dal (gjelt-), S. Land, V. Toten, 0. Gausdal;
lestr. (do.), Gaular (jonsokkekollje), Glop­ Norderhov (gjeslegutt), Rollag; Hjartdal
pen (do.), Leikanger (jonsokkekodl), N. ( gjæshle-); Alversund (jætle-); Fjaler ( do.),
Vågsøy; Sunnylven, Syvde; Agdenes; Mos­ Førde (jetleguta), Gloppen, Innvik, Jølster;
vik (-ketl). Men på noen av disse stedene Syvde, Voll; Hølonda, Selbu. - Gjetar In­
fins andre navn som det er større grunn til å derøy, Malm. - Hjuring Fyresdal; Kvås. -
regne som stedegne. - Jonsokblom Tveit Hø{ing Rakkestad, Øymark; Modum. -
(oftere om Arnica); Haram. - fonsokgras Gjetergutt og gjeterjente Aurskog; Flesberg,
Tysnes; Jølster; Stordal. - Jænsukkub!oms­ Sigdal ( gjeslegut, uten blom, og gjeslejente,
ter Kvam NT («Visst bare brukt blant eldre med blom). - Setertull Røyken. - Maur­
folk. Også om Geranium silvaticum og især gjetar N. Aurdal. - Hjuringblom Tonstad
Melandrium silvaticum» ). - Santhansb!oms­ ( «Blomsten smager sødt, også kaldt hjuring­
ter Mosvik, Snåsa(?), Sparbu. - Sankthans­ mad» ).
nellik Saltdal (1 medd.). - Sankthansurt Prestar Sandar (prest); Drangedal, Fyres­
Hillesøy (1 medd.). dal, Lårdal, Nissedal; 'Setesdal'; Finsland,
Gjetergutt o. l. er et meget vanlig navn. Fjotland, Konsmo. - Heimeprest Åseral. -
En forklaring på det fra Førde: «Gjæthle­ Jonsokprest Fyresdal. - Soldat Sunnfj.
guta. Morfar min, bonde i Angedalen, fødd Skreddar. Fra Åsskard er dette navnet
1812, brukte nok namnet, mi mor hadde lært kommentert slik: «Må vera gamalt. Truieg
det heime, og eg har høyrt det av henne (og er det fordi jonsokkollen 'sitt' på marka.
andre). 'Å stå på gjæthle-tua' var eit vanleg Namnet er vel kjent blant horna. » Andre
uttrykk då for at ein gjekk med buskapen steder hvor navnet er påtruffet: Rindal,
i marki som gjætar. Det vart ofte einsleg Straumsnes; Hemne ( skred,d,ar ), Hølonda,
for gjætargutane dagen lang å stå fastra på Orkdal. - Skreddarhåmmår Meldal.

1 8 0