Page 196 - Planter og tradisjon

Tussar Seljord (Langlim). - Tusskall KÅPE. Hele landet. - Det mest påfallende
Oppdal; Inderøy. - Styggemannen Stranda. ved planten er bladene, med den håndner­
Tell (fordi planten er sammenliknet med vete, noe foldete og ofte litt traktformete
en gran) Budal (te/de); Leksvik. - Myre­ platen, og vanndråpene som ved tilstrekke­
grøn (ellers oftest brukt om Pedicularis) V. lig luftfuktighet blir utskilt av vannspaltene
Slidre (også myrbukk). - Jomfru Marias på bladtennene eller som etter regn eller
grøn V. Slidre. dugg samler seg nede i midten av bladet.
Blåmann Alversund; Jølster (blå'mann); Nesten alle dialektnavnene på denne plan­
Norddal. - Blaobukk Aurland. - Blåper ten og en stor del av den bruken som folk
Sande MR. - Blåhatt Hamre, Haus, Mo­ har gjort av den, grunner seg på en av disse
dalen. - Blåkoll (oftere brukt om Prunella, karakterene.
sml. Trifolium pratense) Jølster, Eid, Stang­ Som lægeplante har planten vært atskillig
vik, Sykkylven; Sømna. brukt, som en kan vente av en plante med
Rokkablom Bjerkreim. - Bastekallar Lår­ navn etter Maria. I F (opplysning fra Skjøt­
dal, Seljord (Langlim). ningberg) har friske blad vært lagt på sår og
Humleblom N. Vågsøy. - Humle Hø­ støt. Planten er blitt brukt til omslag på sår
londa. og byller (Hillesøy) og på kreftbyller
En del sjeldne eller lokale navn, t. d. bar­ (Herøy MR), den er blitt kokt sammen med
nespråk: Smørbukk N. Land. - Sukkertopp rømme til en graut som leget alle sår (Fusa),
Sauherad; Eid SF. - Såta Skåtøy. - Pres­ og graut med den er blitt regnet som læge­
tane, pyramidane, kyrapattane Gyland. - middel mot gulsot (Drangedal). Den er blitt
Skobørste Vennesla. - Tomes-i-tankane brukt mot forkjølelse, uvisst hvordan (Etne­
Sund ( « Tornes tyder truleg Tomas. Dette dal), og mot andre sykdommer (Leksvik).
plantenamnet var brukt på Bjelkarøy på mor Vanndråpene i bladet ble regnet som styr­
mi si barndomstid for ca. 70-80 år sidan. kende å drikke (Uvdal). De skulle også lege
No er det svært lite brukt»). - Røldala Ul­ syke og betente øyne; en meddeler skriver:
lensv. - Vår-Herre-sine-høns Bergen. - «Pointet ligger vel her som i andre 'atgjerd'
Marikolle, N. Vågsøy. - Jomfru Maria deri at det er vanskelig å utføre. I dette til­
Haram. - Feber(sur) Øre (se ovenfor). - felle vil vannperlen rulle av når stengelen
Boribæ Hemne. - Smørkall Orkdal. - slites av. Og om det lykkes med den tmg,
Katteklødna Nes VA («fordi kronane skju­ kan neppe en person alene utføre handlingen.
ler seg som katteklør?» - sikkert riktig). 'Perlen' vil rulle ut, uten å treffe øyet»
(Hillesøy). - Se også A . alpina. I Vang 0
ALCHEMILLA ALPINA L., FJELLMA­ (Leine) ble den brukt mot trollskap på ku­
RIKÅPE. I fjellet, vest- og nordpå også i jur: «Dei skulde mæ ein kniv skjæra rang­
lavlandet. - Mot flisme eller fresme, svull søles (dvs. mot sola) upp ei tørvø tå di grase
som går like inn til benet, er det mest Ve­ o dermæ knu kjyrjurø so skulde dæ muna
ronica officinalis som har vært brukt, delvis mot troldskapen».
også Linnaea. Men bl. a. Krogh (1813: 2 1 3 ) Marikåpe hørte med til fargeplantene i
i sin Nordfjordsbeskrivelse nevner at A . al­ eldre tid, noe som det enda kan finnes min­
pina (sammen med A.vulg.) også har vært ner om (Løten; T; Gaular).
brukt, og dette kan en fremdeles finne på Når marikåpa om våren er blitt så stor
noen steder: Fresmegras Jølster (planten ble som et museøre, er sauene framfødd; da skal
kokt til omslag, sml. Linnaea). Flismegras de kunne berge seg ute (Oppdal; Velfj.). -
Kinn (til grautomslag, sml. Veronica offici­ Av vassdråpene på bladene ble det tatt varsel
nalis). om været (0. Gausdal, Jondal, Gratangen); i
Sauskjær Ø. Slidre (se Geranium silvati­ Gratangen het det at om den holdt vannet
cum). - Frydekjortel Saltdal. mer enn en dag, ble det mer regn. - Planten
er ikke blitt satt høyt som beite og f6r. Av
ALCHEMILLA VULGARIS L., MARI- de storbladete og høye underartene kan det

181