Page 193 - Planter og tradisjon

en kastanje i lommen skulle være et ufeil­ gjorde det, kunne slå det bort som en spøk,
barlig middel mot gikt, brukt i 1 9 50-årene men likevel si: «Ein kan aldri vita, kanskje
(Askim, Moss; S. Fron; Vanylven). De som det er bra» (S. Fron).

a b C d
Fig. 36. T.v. ungt blad av skvallerkill, Aegopodium podagraria.
b, c. MarikJpe, Alchemilla vulgaris. d. Engkvein, Agrostis tenuis.
- Helga Hjort.

AETHUSA CYNAPIUM L., HUNDE­ formete topp med en utpreget brunfiolett
PERSILLE. Ugras, til Trondheim. - Andre farge og tynne grener. Den blir gjerne domi­
navn enn hundepersille er uvisse og beror til nerende i gammel voll og eng hvor de sådde
dels på forveksling. engplantene (timotei, kløver) er gått ut, og
- i eldre tid - på ekrer som ble lagt brakk
AGRIMONIA EUPATORIA L., ÅKER­ etter at vinterrugen var høstet. De lette
MÅNE. Til Trøndelag. - Monkelus Bærum; toppene av engkvein gjør seg etter hvert
Norderhov. sterkt gjeldende og farger hele vollen. Der­
for er det en del navn som særlig hører den
AGROSTEMMA GITHAGO L., KLINTE. til, selv om det nok hender at også andre
Ugras, mot nord til F. Vanligere før. - grasarter (sml. Gramineae) kan bli betegnet
Klinte er det vanlige navnet. Klint Borge, med samme navnet. Et par eks.:
Idd, Torsnes. « G vein er det graset som ved jonsokleite
hadde brunfiolette topper som farget hele
AGROSTIS TENUIS SIBTH., ENG­ engen bortover» (Stokke). - «På turr sand­
KVEIN. Hele landet. - Denne arten skil­ jord, naturlig eng, er det eit gras-slag som
ler seg fra de andre toppgrasene ved sin egg- her ofte står så tett at når engja står på sitt

1 7 8