Page 192 - Planter og tradisjon
P. 192
net som giftige for folk og dyr. Som så har neppe noensteds vært gammel skikk i
mange slags bær som er giftige eller blir holdt Norge. «Skal være benyttet mot gikt» (Hor
for å være det, blir de kalt trollbær. Følgen nindal). Planten er overveiende knyttet til
er da også at de til dels blir brukt på måter hager og har spredt seg med hagebruket.
som stort sett hører til andre arter, som også
har dette navnet. Der hvor bærene ble brukt Navnet skvallerkål er blitt utbredt gjen
som lægeråd, ble de vanligvis satt på bren nom bøker, skoler o. l. så at det nå ofte er
nevin (Fåberg, Snertingdal, Ø. Slidre; Lår vanskelig å vite i hvilke strøk en kan regne
dal). Dette ble brukt mot halsesyke og hals dette navnet som gammelt og stedegent. Det
byll (sml. Paris). «Den mogne bære vart later til å være det dominerende navnet på
turka og malin og hatt på sterkt brennevin. Hedmarken (skvællerkål) og Land. Navnet
Dette vart bruka som gurglevatn. Det skulle er også velkjent mange steder langs Sør- og
mogna halsverken so den skulle sprekke» Vestlandet, men i dette strøket fins også an
(Ø. Slidre; også Snertingdal). Mot tannverk dre navn. Ordet opptrer til dels i forvans
ble det også brukt (Lårdal). kete former: Skvaldrekål Stjernarøy (opp
gitt som gammelt); Fjelberg. Skvaldregras
Navnet trollbær, traullbær, trøllber, trølle Kinn.
ber o. 1., evt. med ll, er påtruffet mange Tyskål Oslo (tyskerkål), Fredrikstad; As
steds på Østlandet og tydeligvis of te som et ker; Romedal (tipskål v.s.a. skvæ/lerkål);
gammelt og stedegent navn på Actaea, selv Hole (tyskekål), Norderhov. Røyken, Sigdal
om det også i de samme bygder kan bli Lrukt (tiskål), Drammen; Skoger, Strømm, Tjøme
om andre, især Paris quadrifolia. På Vest (tyskerkål), Larvik; Kviteseid. - Svenske
landet er navnet, mest i formen trodlabær, kål Skien.
helt utvilsomt brukt om denne planten i at Etter formen av unge blad (fig. 36):
skillige herreder (iallfall Hamre, Kvinnh., Hanefot Oddernes; Alversund, Fana, Man
Samnanger, Voss; Balestr., Vik), men dette ger, Bergen (skifter med gåsefot); Balestr.,
hindrer ikke at i noen av disse herredene kan Jølster. - Gåsalabb Høyland, Madla, Ned
navnet også bli brukt om Paris og Rhamnus strand, Time; K vinnh. (Uskedalen).
frangula. Det samme gjelder lenger nord Fordi planten har vært vanligst i større
(Oppdal; Inderøy; N. Rana, Rødøy, Velfj.). hager: Prestegårdsugras Inderøy, Skogn. -
- Trollkjerringbær Kolbu; Beitstad. Prestekål Askim (prestegårdskål); Asker, Ul
Ormebær og ørmebær ( ellers mest om lensvang, Førde (her også p r estegras, preste
Cornus suecica, men også Paris) Hurdal; El kveka, tyskekveka). - Herremannsgras
verum; Snertingdal; Sigdal; Drangedal, Kvi Kinsarvik. - Embætsmannskål Odda. -
teseid, Lårdal; Herefoss; Åseral; Ørland. Bygras Søndeled. - Som et eksempel på lo
Bjønnbær N. Odal. - Bjønnabær, bjønna kal navnedannelse kan nevnes stefansenugras
dryft Volda ( «Det er plantå som vert kalla Tromøy, «fordi det var så meget av den på
dryft, bære er bjønnabær. Dette er navnet et strandsted hvor der en gang bodde en
som eldre folk hev kalla denne plantå. Me hr. Stephansen».
yngre hev kalla rjupebæra for bjønnabær» ). Følgende navn kan henge sammen med
Enkeltnotater: Bokkeber Fåberg. - Bik at planten skal være utmerket grønnf6r til
kjebær Vinje T. - Hælsskjyllbær Ø. Slidre. svin, men spises ikke av andre husdyr: v in
S
- Belladonna Oslo (Sørkedalen: «Far sa kål Gjerpen, grisekål Asker, Sunnfj. (-l).
så»). - Dauingsbær N. Rana. - Hæstbær
N. Rana (Dalsgrenda). AESCULUS HIPPOCASTANUM L.,
HESTEKASTANJE. Dyrket. - Barn, især
AEGOPODIUM PODAGRARIA L., gutter, samler på frøene (kastanjenøtte, ),
SKVALLERKÅL. Ugras, mot nord til lager tobakkspiper av uthulte frø med rør av
Troms. - I krigsårene 1940-45 ble unge strå, og legger friske frø i ovnen for a få
blad spist som stuing og i suppe, men dette dem til å sprekke med et smell. - Å bære
1 7 7
1 2 • Pl.rn! l'l og tradi<ijon
