Page 190 - Planter og tradisjon
P. 190

Planten  er  ikke  mer  utsatt  for  lus  enn  an­  hje{m,  som  formodentlig  er  eldre.  - Fra
         dre, så navnet må komme av den gamle bru­  noen herreder i T er lusehatt blitt oppgitt. I
         ken av planten til kreaturvask; men de min­  flere tilfelle kan det være litterært, men bi. a.
         nene som en fremdeles kan støte på om denne  fra Tinn  er  det  oppgitt  av flere meddelere,
         gamle skikken (se ovenfor), er ikke fortrins­  hvorav en pålitelig kilde som forsikret at det
         vis  lokalisert  til  de  områdene  hvor  planten  var  gammelt  v.s.a.  tyriha{m.  - Utenfor
         blir  kalt  lushatt.  Lushattsi'  a  bruker  de  i  dette  området  er  lushatt  kjent  mangesteds,
         Ringsaker som et hånende navn på de delene  men  det  er  of  te  vanskelig  å  vite  om  det  er
         av Biri som  heller  mot nordøst og hvor  der  gammelt  og  ekte.  Det  er  bl. a.  notert  flere
         er  mange  skoglier  med  Aconitum,  og  i  V.   steder i MR, således i Stordal,  hvor det skal
         Slidre  «brukte  dei  som  budde  på  solsiåa  å  være gammelt, og i ST,  hvor det uttrykkelig
         sneie  dei  som  budde  på baksida  med  at dei  oppgis som gammelt i Geitastrand og Hemne;
         budde på 'lushattsida'» (skjønt i V.  Slidre er  likeledes  Røros  og  Singsås  v  .s.a.  tyriha/m.
         treø!m  formodentlig  det  eldste  navnet).  -  Også i NT er det kjent og brukt flere steder.
         Lushatt (h blir ikke alltid uttalt) er det van­  I Mosvik ble det uttalt lyshatt og skulle iall­
         lige  navnet  i  store  deler  av  Ak  (8  h.),  He  fall være 60 år gammelt (1944). I N    blir nav­
         (16) og O ( 1 8); dessuten er det notert i Vang  net lushatt påtruffet på spredte steder,  men
         og V. Slidre v.s.a. treø{m.               er neppe gammelt.
           I noen  herreder  langt øst  (Engerdal,  Try­
         sil,  Åmot)  er  oppgitt  storlushatt,  «om  nød­
         vendig for å skille fra Geranium silvaticum,
         som  også  ble  kalt  lushatt»  (Trysil).  - Vi­
         dere blir navnet brukt,  oftest i  formen  !use­
         hatt,  i  mesteparten av B  ( 1 1  h.), men i flere
         av  disse herredene  fins  også  navnet  tyri-

























                                                        Fig.  35. Stavkjerne med  lokk  og kjerne­
                                                        stav,  turrull,  fra  Bærum.  N.  Folkemus.
                                                               - Museets fotoavd.

                                                    Lusagras  Røldal  (brukt  til  kreaturvask);
                                                  Sunnylven.
                                                     Turrull-.  En gruppe navn sikter til at bla­
         Fig.  34.  Torhjelm,  Aconitum  septentrionale.  Unge
                 blad om våren.  - Helga Hjort.   dene  på  Aconitum  kan  sammenliknes  med
                                                                                       175
   185   186   187   188   189   190   191   192   193   194   195