Page 188 - Planter og tradisjon

kjent til at planten er giftig, og det fortelles Roten er blitt brukt til å drepe fluer med.
ofte om at dyr er blitt syke av den (som I Rauland kokte de den i vann og blandet
også går frem av veterinærenes innberetnm­ søt melk eller øl i etterpå. Andre steder la de
ger). Noen eksempler: oppskåret rot i vann eller melk, oftest med
«I en skogås som heter Smålen, har det før sukker i, eller rotskivene lå tørt med sukker
krepert flere kuer om sommeren. En som­ på. Skikken er nå øyensynlig bare kjent i T
mer for ikke lenge siden ble en slik død ku og øvre Numedal (Nore, Uvdal; Drangedal,
operert av en dyrlege og han fant en hel Fyresdal, Kviteseid, Mo, Rauland, Seljord,
del lushattfrø i dyrets tarmer. I folkesprå­ Tinn, Vinje).
ket kalles dødsårsaken 'brån an'. I de siste år Planten har også vært brukt til kreatur­
har jeg ikke hørt om noen slike dødsfall» vask for å bli kvitt lus (Bærum; Uvdal; Kvi­
(Lunner). - «De regnet lushatten som giftig, teseid, Seljord; Røldal; Ålvundeid, Rindal;
og sykdommen kalte de 'brå'en'. Det var især Soknedal; Hattfjd.). Kuren kunne nok også
i Kjørvenåsen; der ble beitet så hardt at det bli brukt for folk (Uvdal). Til dels var det
var lite igjen å finne, og da tok kuene Aco­ blad og stilker som ble kokt (bl. a. Uvdal),
nitum også» (Lunner). - «Det var særlig men of test var det rota. « T uremroti må
utover ettersommeren og høsten at dyr på takast i lange turketurar tidleg om våren før
beite, kanskje helst ku, fikk 'farangen'. Det ho blømer. Før reiv dei mykje upp av turem­
var visst helst på Rukkjølen eller deromkring roti og gjømde» (Kviteseid). - « T uremrot
dyrene fikk denne sykdommen. Folk har må takast med det same om våren. Ho er
ment at den skyldtes lushatten. I senere tider giftigast då med same ho kjem upp» (Sel­
er farangen mer borte» (Fåberg). - «Når de jord). - Men det het også: «Bestemor tok
kom til sætra, pleide de gå rundt på sæter­ opp slike røtter om høsten og brukte dem ut­
lykkja og slå av tæ/elmen med en kjepp for over vinteren» (Rindal). - «Roten ble kokt
å bli kvitt den. Det måtte gjøres før jens­ og vasket på lusete kalver. Skulde være et
vukukveil'n» (N. Fron). helt probat middel mot lus, men roten måtte
Dessto mer påfallende er det at det flere­ tages etter at tørhalmen hadde visnet» (Sok­
steds oppgis at planten ble brukt til f6r: nedal). I Hattfjd. ble avkok av rota også
«For 70-80 år siden var det vanlig å samle brukt mot veggelus o. a. - «Æslep var en
inn lushatt og tørke på hesje. De kokte låg hudsykdom på feet, kanskje fortrinsvis på
på den om vinteren. Kuene likte denne lå­ kalver. Om det var det samme som skabb,
gen» (Elverum; men det er også oppgitt fra tør jeg ikke si, men roten av tør halm vet jeg
Elverum av andre at den ble regnet som var brukt som medisin» (Oppdal; gjelder
svært giftig eller at kuene ikke ville ha den). kanskje også andre steder i Trøndelag).
- « T å/ærm var i bruk i min ungdom. Dei Som kalender har denne planten vært
skar han upp og turka han um sumaren. I brukt mange steder. Dette er tydeligvis gam­
seterliene stakka dei han, tok han heim um mel tradisjon, for erfaringene har til dels ut­
vinteren. I heimeliene bar dei han heim og krystallisert seg i faste uttrykk. Oftest het
hadde han i hus. Um vinteren sette dei låg det at kua var framfødd, altså kunne greie
av han, og denne lågen slog dei på agner. Så seg ute, når planten begynte å komme opp
gav dei kyrne tålormen etter at han var ut­ (Ringsaker; Oppdaf}; når den «har fått hatt»
vatna. Surne stader held dei denne planta for (Hemsedal; Leirfj.), når den er som eit neva­
å vera giftig. Men her måtte dei laga hjeiler tak (0. Slidre), når den er en halv fot høy
i seterliene og henge han upp, ellers åt seter­ (Leirfj.), 9-10 tommer høy (Bodin), 6-12
kui han upp um hausten. Gamalt bruk som tommer høy (Vang 0, et gammelt merke;
er slutt med» (Lom). - «De tørket lusehatt, «men i regelen må nok især ungdyra greie
og utover vinteren kokte de den til kalvene. seg før»). Noen andre eksempler: I Vang 0
Fint» (Seljord). - «Slegi kløkk og turka het det også: «Når treølmen var så høg at
vert no bruka til f6r p"å fjellgardane» (Aur­ ein såg han godt, skulle det ikkje stå på
land). krøtri ute (d.v.s. dei skulle ikkje lida naud).

1 7 3