Page 189 - Planter og tradisjon
P. 189
Var treølmen så høg som eit nevatak, var dal (her også hurrelma); turrhølma Hafslo,
det ti å flytte på stølen [i et annet notat fra Leikanger, Sogndal; turrhylma Aurland
]
Vang: 'var kyrne i Øye framfødde' . » - (også -ylma), Leikanger. Et par steder i Sogn
«Når bjørkelauvet var so stort som eit mus opptrær også former som likner dem i Gud
øyre og blada på trollhatten var som kuøyre, brandsdalen ( se nedenfor): T orrolm( a)
kunne ku livnære seg ute» (Norddal). - Hafslo, Luster. - Tøra!m Ålvundeid, tør
«Når hundsløkja er ein kvart lang, skal det ølm Sunnylven, tæræ!m Rindal.
vera mat til kyrne i skogen» (NT, visstnok I ST er navn av typen tørrha!m nesten
Hegra; i Hegra het det også at da var det enerådende, men med en del variasjoner,
tid å reise på setra). især i uttalen av vokalene. I den sørvestlige
Gamle hule stengler av torhjelm har vært delen av fylket er første vokalen mellom æ
brukt på forskjellig vis. «Årsgammel stilk av og ø. I annen stavelse er h ikke alltid tyde
lushatt brukte de til vassrenne til slipestei lig, men på den annen side blir ordet mange
nen på markaslåtten. Stakk granneste enden steds uttalt nærmest som tørr-halm og blir
på en stilk inn i tjukkeste enden på en an tydeligvis også ofte oppfattet som om ordet
nen, osv., så det ble et langt rør. Dette ble skulle ha noe med halm å gjøre. Denne typen
støttet opp på bjerkekvister som ble stukket av navn går også opp til noen få steder i NT,
ned i jorda, og ledet vannet fra en bekk eller som tørhe/m Skogn og tærhæ!m Meråker
en liten dam og til slipesteinen. Tort kunne (Stordalen), og den opptrær også noen få
også brukes » (Aure). steder i He (hvor ellers lushatt er det van
Ellers er det mest i barnelek at disse steng lige navn): Tørhæ!m Kvikne, N. Odal, lræ!
lene har vært brukt, til fløyter og på annet hæfm Kvikne, Os.
vis (Hemsedal; Brekken). «Ein liknande låt I Gudbrandsdalen og sidedaler fra Rin
som med Taraxacum fekk ein til av tyri gebu og oppover er navn av typen tåro{m
hjelmtoppen utpå sommaren når ein skar eit og tå/orm dominerende: T åro/m, toro{m
snitt på langs 3-4 cm og bles igjennom» Dovre, Lom; tøro{m Lom; tæra!m Sel; tå/
(Hemsedal). Også bladene har barna funnet orm, to/orm Dovre, Lesja, Lom, Ringebu,
bruk for, som «lefse» i leikestuen, som «pa Skjåk, Vågå; ta/arm Heidal (også ta/orm),
raply» osv. og blomstene som «høner». N. Fron, Ringebu. Mer avvikende er tæla
Barna «så etter duer i blomstene» (Ål). orm, en gang oppgitt fra S. Fron; trø{m
Barn har slikket på eller spist honning Vang, V. Slidre.
kjertlene inne i blomsten (N. Aurdal; Aur I T opptrær som nevnt navnet tyrzha{m
land; Harran). Den eiendommelige formen og former som kan avledes derfra: Tørrjåm
har talt til fantasien (barn kalte dem 'ongla', Hjartdal (Tuddal), Seljord (inkl. Langlim og
fiskekroker, i Aurland), og de er blitt brukt Åmotsdal). Beslektede former er tur'em (luk
til drakamp (Lårdal, Rauland). ket u) Fyresdal og turemrot Kviteseid (inkl.
Brunkeberg), Seljord. Men disse former stø
Navnet torhjelm er litterært, for så vidt ter inn til og opptrær til dels i de samme
som det neppe fins noesteds i bygdemålene bygder som et sett av parallellformer som
i nøyaktig denne formen. Men navn av lik begynner med f: Furæme Kviteseid (Brunke
nende type er svært utbredt, om enn langt berg), Rauland, Seljord (inkl. Langlim),
fra enerådende, så langt nord som til og med Vinje samt Bykle; furæm Mo; furæmrot
ST. Formene er overordentlig varierende. Drangedal, Fyresdal, Kviteseid, Lårdal.
I deler av B: Hemsedal, Nes, Norderhov, Suræme Seljord.
Uvdal, Ål, er tyrihjæfm eller tyryja{m det Alle disse navnene gir eksempel på at
gamle navnet, og liknende former fins i noen gammelnorsk p, som vel har vært begynnel
deler av T: Tyriha!m Tinn (oppgis som gam sesbokstav, her har gitt opphav både til t, f,
melt v.s.a. lushatt), tørrjom (åpen o) Hjart og en sjelden gang til s og h.
dal, Seljord. Fra Sogn er oppgitt former som Lushatt er det vanligste navnet på Øst
turrelma (eur. u) Aurland (også -ølma), Lær- landet og til dels langt oppover i dalene.
1 7 4
