Page 187 - Planter og tradisjon

til barn som ikke kan holde vannet om nat­
ten.

Navnet nyserøllik er lite kjent og visstnok
overalt kommet fra bøker o. l. - T eblomst
Askim. - Teblom, kannelb,lom Y. Sandsvær
(formodentlig overført fra A . millefolium).

ACONITUM NAPELLUS L., VENUS­
VOGN. Kult. - Har vært en av de vanligste
staudene i gamle hager, også i det aller nord­
ligste Norge, hvor den t. d . ikke kommer i
blomst, men gjør tjeneste som en slags l a v
hekk. Den blir of te betraktet som giftig, noe
den jo også er i høy grad, og det heter at
geitene dør hvis de eter av den. Barn har til
dels kjent til hvordan blomstene ser ut i n n i :
« D et er to fine små duer inne i blomsten »
(Brunlanes ) .

Stormhatt og venusvogn er vanlige nav n .
- Tornelue (trykk på -lue) Askim , Hobøl,
Rømskog, Spydeberg, Trøgstad ; Enebakk,
S. Høland. - Gjeitedaue Rømsko g ; Stjør­
na. - Mankehette Idd ; Drangedal (monk­
hette); Hægeland. - Tyskehette Rakkestad.
- Heksekyse Trh. - Marieblohatt Hadsel
(visstnok denne art). - Blådue Elverum, S.
Odal; Y. Sandsvær; Dypvåg, Gjerstad, Ve­
gårdshei, Arendal. - Dua N. Rana. - Due­
blomst Oddernes (også duer); Lurøy. - Due­
hus Berlevåg. - Duens trøst Forsand. -
Dua-i-arken Skedsmo; N orderhov; Brunlanes,
Nøtterøy. - Duerose, Noas due Hægeland.
- Blåmanke Lurøy, Velfj. - Bokkedaue Sør­ Fig. 33. To rhjelm, Aconitum septentrionale. - Fot.
reisa . . - Studenternase Osen; Skjerstad. - Svein Manum.
Tøffel Skedsmo; Ringerike (blå tøffel); Ve­
mundvik; Velfj. - Hanekam Ørland (opp­ er blitt behandlet grundig av Nordhagen
gitt som vanlig i bygda). - A r onsstav Rin­ (1951).
gerike. Hele planten, men især roten, inneholder
alkaloidet aconitin og andre giftige stoff er,
ACONITUM SEPTENTRIONALE minst før blomstring, mest utover høsten.
KOELLE, TORHJELM. Østlandet, indre Aconitin er til stede etter at planten er blitt
fjordbunner på Vestlandet, nord til Skjervøy. slått og tørket; giftigheten reduseres noe, og
I skoglier og urer, på setervanger. - Plan­ lagret plante er mindre giftig enn den friske,
ten utgjør et av de mest typiske elementer i men stoffene blir ikke så komplett spaltet
den subalpine vegetasjon av store urter som som i engsoleie. Forgiftningstilfelle forekom­
preger mange skoglier og også går over skog­ mer fortrinsvis om høsten ( oppi. fra prof es­
grensen på fuktige sttder. Plantens navn og sor Johs. L. Flatla).
mange sider av dens plass i folkebotanikken I omtrent hele utbredelsesområdet har folk

172