Page 187 - Planter og tradisjon
P. 187

til  barn  som  ikke kan  holde  vannet  om  nat­
         ten.

           Navnet  nyserøllik  er  lite  kjent og  visstnok
         overalt  kommet  fra  bøker  o.  l.  - T  eblomst
         Askim.  - Teblom,  kannelb,lom  Y.  Sandsvær
         (formodentlig  overført  fra  A  . millefolium).

         ACONITUM  NAPELLUS  L.,  VENUS­
         VOGN.  Kult.  - Har  vært  en av  de  vanligste
         staudene i gamle hager, også i det aller  nord­
         ligste  Norge,  hvor  den  t. d .   ikke  kommer  i
         blomst,  men  gjør  tjeneste  som  en  slags  l a v
         hekk.  Den  blir of  te  betraktet  som  giftig,  noe
         den  jo også  er  i  høy  grad,  og  det  heter  at
         geitene  dør  hvis  de  eter  av  den.  Barn  har  til
         dels  kjent  til  hvordan  blomstene  ser  ut  i n n i :
         « D et  er  to  fine  små  duer  inne  i  blomsten »
         (Brunlanes ) .

           Stormhatt  og  venusvogn  er  vanlige  nav n .
         - Tornelue  (trykk  på  -lue)  Askim ,   Hobøl,
         Rømskog,  Spydeberg,  Trøgstad ;   Enebakk,
         S.  Høland.  - Gjeitedaue  Rømsko g ;  Stjør­
         na.  - Mankehette  Idd ;  Drangedal  (monk­
         hette);  Hægeland.  - Tyskehette  Rakkestad.
         - Heksekyse  Trh.  - Marieblohatt  Hadsel
         (visstnok  denne  art).  - Blådue  Elverum,  S.
         Odal;  Y.  Sandsvær;  Dypvåg,  Gjerstad,  Ve­
         gårdshei,  Arendal. - Dua  N.  Rana.  - Due­
         blomst Oddernes (også duer); Lurøy. - Due­
         hus  Berlevåg.  - Duens  trøst  Forsand.  -
         Dua-i-arken  Skedsmo; N  orderhov; Brunlanes,
         Nøtterøy.  - Duerose,  Noas  due  Hægeland.
         - Blåmanke Lurøy, Velfj. - Bokkedaue Sør­  Fig.  33.  To rhjelm,  Aconitum  septentrionale.  - Fot.
         reisa  . .   - Studenternase  Osen;  Skjerstad.  -      Svein  Manum.
         Tøffel  Skedsmo;  Ringerike  (blå  tøffel);  Ve­
         mundvik;  Velfj.  - Hanekam  Ørland  (opp­  er  blitt  behandlet  grundig  av  Nordhagen
         gitt  som vanlig  i  bygda).  - A r onsstav  Rin­  (1951).
         gerike.                                     Hele  planten,  men især  roten,  inneholder
                                                   alkaloidet  aconitin  og  andre  giftige  stoff  er,
         ACONITUM            SEPTENTRIONALE  minst før  blomstring,  mest  utover  høsten.
         KOELLE,  TORHJELM.  Østlandet,  indre  Aconitin er  til  stede etter at planten er blitt
         fjordbunner på Vestlandet, nord til Skjervøy.  slått og  tørket;  giftigheten reduseres noe,  og
         I  skoglier  og  urer,  på  setervanger.  - Plan­  lagret  plante er mindre giftig enn den friske,
         ten  utgjør et av de mest typiske elementer i  men  stoffene  blir  ikke  så  komplett  spaltet
         den subalpine  vegetasjon  av store  urter  som  som i engsoleie.  Forgiftningstilfelle forekom­
         preger mange skoglier og også går over skog­  mer fortrinsvis  om høsten (  oppi.  fra  prof  es­
         grensen  på  fuktige  sttder.  Plantens  navn  og   sor Johs. L. Flatla).
         mange  sider  av dens  plass i folkebotanikken   I omtrent hele utbredelsesområdet har folk

         172
   182   183   184   185   186   187   188   189   190   191   192