Page 186 - Planter og tradisjon

Kinn, Stryn, Sunnfj. fl. st.). «De bruker te Etter duften: Kannelblom, kanelblomst,
av røllik som blodstillende middel for kvin­ Asker; Hedrum, Tjølling. - Krydderblom
ner» (Oslo: Sørkedalen). Mot blodmangel Sannidal. - Pylsakrydde Bremanger, Vågs­
(Snåsa), gikt (Høyland; Hitra), tannpine øy.
(Hjartdal), hodepine (Borre), vansker med Teblom(ster) Berg, Torsnes, Øymark; Sil­
vannlating (N. Odal, se A.ptarmica), ja jan (teblomme); Konsmo, Lyngdal, Odder­
«mot alt mulig» (Bindal). Det hendte de nes, Randesund, Vennesla, Kr.sand, Mandal;
brukte den i blanding med kjerringrokk Trh.
(Leka) eller karve og perikum (Hidra). I ste­ Tobakksblomst Skåtøy.
det for uttrekk med vann hendte det de Ølkong (sml. Chrysanth. vulgare) Grong,
)
kokte den i melk (Tromøy, . Randesund . Høylandet, Inderøy, Mosvik, Skogn, Spar­
a
«Avkok v røllik ble gitt til kyr som hadde bu, Vemundvik. - Ølkall Kvam, Namdals­
trommesyke» (Uvdal). eid, Ogndal, Sparbu, Verdal.
Også utvendig ble røllik brukt. På svuller Hardhaus, etter den stive stenglen, som
tok de i Modalen enten høyfrægraut eller blir treen og står vinteren gjennom, Forsand,
graut av tørket røllik ( «han var fæl til å Klepp, Kvitsøy, Nedstrand, Nærbø, Time.
trekk ja»), og i Halsa brukte de tørket røllik - Harilhaus Sola. - Om et isolert harmann
kokt i litt vann i en pose som omslag på i N. Aurdal se Hermundstad 1 9 40 og Ha­
s_vull og mot øreverk. På verk, på gamle sår gen 1 9 42, sml. Chrysanth, vulgare.
som ikke ville gro o. I. brukte de graut med Broksjit Nordli; Hattfjd. Om dette nav­
1 ø llik (Bærum; Vågå; Norderhov; MasfJ. ; net skrev K.-H. Dahlstedt i brev (9.1 0 . 1 948):
Balestr ; Surnadal; Vemundvik); fra Surna­ «Det ar ett vanligt namn på denna ort i
.
dal het det at den turka rota vart blanda vastra Ångermanland, och om jag inte minns
i lag med brunsukker og klåra smør, og fra fei ar namnet ochså kant i Jamtland, åt­
Vemundvik at oldemor nytta ølkong til å minstone i norra Jamtland » I Susendalen
.
laga salve mot bylder. ble det sagt til dr. Dahlstedt at planten ikke
«Dei vaska håret i logen av ryllik, då ville tidligere fantes der, men at den var kommet
det vakse godt og bli fint» (Masfj.). inn med svenskekjørerne, dvs. svenske fjell­
En enkelt opplysning fra Hidra går ut på bønder som i annen halvdel av 1 8 00-tallet
at en kan vende elskhugen til seg ved å om vinteren kjørte til Mosjøen for å handle.
blande veske fra røllik oghumleblom i drikk. Milleforium: Fra Aremark oppgitt at de
Den aromatiske duften av røllik har folk laget milleforiums-te av A.ptarmica, sikkert
mange steder satt pris på, og det har også overført fra A.millefolium.
hendt at de tørket røllik og roser for å ha Enkeltnotater: Grynblomst Sannidal, sik­
på ovnen (Randesund). En sjelden gang brukt ter antakelig til at barn kan ha brukt de små
mot møll (Haram). tørre blomsterkurvene som 'gryn'. - Tver­
Når rølliken blomstrer, kan slåtten ta til plegg Hegra. - Ryllika agersborg Kjerring­
(Kvikne, røllik og blåklokke; Brekken). øy ( «Mor og ingen andre brukte dette nav­
net»).
Røl'lik er det vanlig kjente navnet over
hele landet. Vokalen i første stavelse er litt
varierende. I Ho er den som regel y, til dels ACHILLEA PTARMICA L., NYSERØL­
også andre steder. Rølløk blir oppgitt fra 9 LIK. Hele landet. - Er på noen få steder
herreder i He samt fra Fåberg, S. Land, Øyer, (Aremark, se A.millef.; Askim; Y. Sands­
og spredte steder på Vestlandet og i Trønde­ vær; Brunlanes, Stokke) blitt brukt som te,
lag. Rølløkka o. I. opptrær i N (Elsfj., Her­ til vanlig drikk eller medisin; men dette er
øy, Vega, Velfj.). Folk har lagt merke til at iallfall• til dels overføring fra A.millef olium.
blomstene kan være hvite eller røde og på «Ei klype tørre kannelblomster i munnen
sine steder heter det uttrykkelig kvitrøllik skulle hjelpe for tannverk» (Y. Sandsvær;
(Torpa, 0. Gausdal). A.millefolium?). I Vestnes er den blitt gitt

1 7 1