Page 185 - Planter og tradisjon
P. 185

få sterkt øl») og Sparbu.  Også på brennevin
         ble  røllik  brukt  (Kviteseid),  vel  mest  som
         medisin.
           Innsamlet helst tidlig på sommeren, tørket
         og pulverisert, har røllik, vesentlig blomster­
         standen,  i  stor  utstrekning  vært  brukt  som
         tobakk. Det hendte de brukte den i form av
         snus  (Andebu,  også  A.ptarmica;  Sande  V).
         Men  helt  overveiende  ble  den  røkt  i  pipe.
         Dette  har  mest  vært  tilfelle  under  tobakks­
         nød  i  krigstider  (1914-1918,  1940-1945),
         men på sine steder har gamle folk brukt den
         ellers  også  (opplyst  fra  Eidskog  «i  gamle
         dager»,  Trysil;  Valdres;  Nordreisa).
           At  stilken  ble  spist  av  barn  er  merkelig
         nok blitt meddelt fra  Uvdal  og Ulvik,  men
         på den  annen  side kunne  det  også  hete  at
         «røllik er giftig» (Sømna).
           Som te har røllik vært brukt svært meget,
         over hele  landet.  Det var enten bare bloms­
         terstanden som  ble  brukt,  eller  også  øverste
         delen  av  stengelen  med  blad.  Den  skulle
         gjerne samles i juni, før St. Hans. I mange til­
         felle  ble  denne  drikken  brukt  som  legemid­
         del,  men det var  slett ikke  alltid  tilfelle.  På
         de  stedene  hvor  planten ble  kalt  teblom  (se
         nedenfor), kan  en gå ut fra  at den mest har
         vært  brukt  som  vanlig  drikk  og  ikke,  eller
         iallfall ikke først  og  fremst,  som  medisin.
         Dessuten  blir  dette  uttrykkelig  opplyst  fra
         flere  steder  (Elverum;  Nissedal;  Holt;  Od­
         dernes,  Tveit;  Hitra;  Herøy,  N.  Rana;
         Skjervøy).  «Da  far,  f.  1849,  seilte  ute  som
         skipper,  dyrket  mor  røllik  i  hagen  og  den   Fig.  32.  Vanlig  røllik  og  nyserøllik,  Achillea  mille­
         ble  brukt  til  te  ombord»  (Kragerø).  - En   folium og A.ptarmica. - Helga Hjort.
         meddeler  fra  Holt  skriver:  «I min barndom
         for ca.  50 år sia sanket vi den inn til tørk for   lelse  (Berg  Ø;  N � ron;  Modum;  Hedrum,
         vinterbruk.  At  den  ble  brukt  som  medisin   Tjølling;  Lunde,  Lardal;  Dypvåg;  Gjøvdal,
         kjenner jeg ikke til. Den ble brukt til maten   Herefoss,  Tromøy;  Gyland,  Lyngdal,  Tveit;
         som alm. te» (Holt 1946 ). - I Skjervøy blan­  Kvam  Ho;  Surnadal;  Ogndal),  til dels  også
         det  de  den  stundom  med  karve.        mot  brystsyke  (N.  Odal;  S.  Land;  Røyken;
           I norsk folkemedisin har røllik vært en av  Kviteseid;  Tydal),  og  mot  astma,  bronkitt
         de mest populære  lægeplanter;  det er betin­  o. a.  (Ø.  Gausdal;  Åkra).  Teen ble betraktet
         get av dens innhold av eterisk olje i alle de­  som  god  for fordøyelsen  (Y.  Sandsvær;  So­
         ler  av  planten.  I  svært  mange  av  de  tilfelle  lum),  og  den  ble  på  sine  steder  brukt  mot
         hvor  det  er  opplyst  at  den  er  blitt drukket  magesmerter  og  diare  (Tinn;  S.  Audnedal;
         som  te,  har  denne  sikkert  også  vært  regnet  Strandebarm,  mot  oppstøt;  Stryn;  Vikna;
         som  god  for  helsen.  I  mange  andre  tilfelle  Tysfj.  sammen  med  tørkete  blåbær).  Til
         foreligger  det  mer  spesifiserte  opplysninger.   barn når de hadde mark i magen (Eidskog).
         Vanligst  var  det  å  bruke  teen  mot  forkjø-  Den  ble  også  brukt  mot  nyresyke  (Haus;

         170
   180   181   182   183   184   185   186   187   188   189   190