Page 183 - Planter og tradisjon

Myrmose, mest i formen myre- eller myra-, Skuremose Aremark; Drangedal.
især VA og Ho, også en del i SF og mer til­ Enkeltopplysninger: Sopemose Idd. -
feldig ellers. Symåså Elverum ( «Rau vassmåså på svært
Vassmose Aure, Eresfj. Vd., Veøy, 'Nord­ sumpige steder, Sphagnum; det er tvilsomt
møre'; Meldal. at navnet 'symåsålokin' har noe med navnet
Høgmose Surnadal; Hemne, Meldal («er 'Sya' å gjøre». Sml. s. 162). - Raumåså Sig­
likesom raudaktig, veks helst på myr»); dal. - Bygg)emåse Lund. - Bygningsmose
Hegra, Malm, Medker, Mosvik. Bakke (o. fl. st.; sikkert nytt). - Rosemose
Husmose, i Ho husa-, Nore; Kviteseid, Syvde. - Sprengjemåse Syvde. - Timbre­
Rauland; Dypvåg; Jondal, Kvam, Kinsarvik, mose Volda ( «om grov S.girgensohnii» ). -
Røldal, Strandeb.; Stordal. - Tømmer­ Hestemose Volda. - Kussumåsså Meldal
mannsmose Askim (tem-), Onsøy, Torsnes, ( « Kussumåssan gjekk langt oppmed leggom
Trøgstad; Andebu, Brunlanes, Stokke, Tjøl­ når en gjekk på myrom». 'Kussu' er en liten
ling, Åsgårdstrand; Kviteseid (tim-); Ø. Mo­ kost). - Rosmossi Roan. - Pompmøsa N.
land ( tim-). Rana.

1 6 8