Page 182 - Planter og tradisjon

I store strøk har Sphagnum vært brukt til ta burt trote (hevelse) med» (Balestrand). -
å tette mellom stokkene og rundt vindu- og «Til uroslag ved upphovning både på folk og
dørkarmer i hus. På Østlandet finner man dyr» (Fjaler). - «Varm myrmose til uro­
dette relativt spredt, mens folk sør- og vest­ slag» (Førde). - «Eit slag av den, som var
på har ment at den var det ubetinget beste raudrosut i toppen, var brukt som omslag på
til dette bruk; andre steder har skogsmosen 'roseføter', og dei kalla den rosemose»
vært foretrukket (s. d.). Til dels mente man (Syvde). - «Rosmåssi (med sterk rød farge
at Sphagnum hadde noen spesielle fordeler: og store løse tuer) har vore bruka mot ros
«Den tørker [riktignok] sammen og det blir (betendelse)» (Roan). - «Kvitmåsså var
ikke stort igjen av den, men man meiner det middel for 'oppin fot', åpne sår på leggene,
kommer ikke vegglus i hus som er dytta med en slem sykdom før i tiden» (Soknedal).
myrmose. Dette er enda vanlig meining i Til å feie ut av bakerovnen har bjørne­
bygden» (Uvdal 1941 ). mose, Polytrichum, mest vært brukt, men på
Sphagnum er også blitt brukt ved dam­ sine steder har det vært Sphagnum. «Sope­
bygging og i drensgrøfter. «I våre dager bru­ mose brukt til å feie rent med i bakerovnen.
kes den i lukkede rørgrøfter som dekke over De hadde den stående i vann for at den
sammenstøtende rørender, for at jorda ikke ikke skulle ta fyr» (Idd). - Navnet kussu­
skal trenge inn og fylle rørene. I mangel av måssa tyder på at S. har vært brukt på lik­
hvitmose kan de bruke andre arter, helst nende vis også i Meldal, men der kunne
rævemose, Polytrichum» (Torsnes). - «Til 'kussu' også bli laget anderledes: «Kussu var
å dekke i lukkegrav over stein eller delet en liten svaber som bakstekonene brukte til
mellom drensrør» (Andebu). - «Vart bruka å stryke over brødleivene med. 'Klauv e
til å tetta vasskummar og kvennøse (kvenna­ linbrøgd og hatt ho attåt en stav, - det var
.
dammar) o l . » (Stordal). - De såkalte ro­ kussu' » (Meldal).
sentorvdammene ved Kongsberg skal derimot «I gamle dagar turka dei etter med skure­
ha fått sitt navn ved en forvanskning pre­ mose når dei hadde skurt golvet» (Drange­
get av folkeetymologi: I følge Tveiten dal). - «Dei brukte den til å vaske seg med
(1955), var de tyske 'Mineurer', som i 1685 f. eks. om de var svært skitne på hendene»
var innkalt for å bygge dem, vant til dam­ (Drangedal, - og vel over alt ellers når lei­
mer av to natursteinsmurer med mellom­ lighet bød seg).
rommet fylt av 'Rasentorf', grastorv. Ved Skjønt Sphagnum inneholder svært lite av
Kongsberg måtte de bruke mosetorv over­ næringsstoff er, har den stundom vært brukt
veiende av Sphagnum, som jo ofte kan være som f6r: «Dei nytta han til grisene, i maten
rød, og så er formodentlig 'Rasentorf' blitt deira» (Jølster). - «Hestemose, lange vann­
til rosentorv. - Dette og liknende navn former av Sphagnum, ble tatt i vasshuller,
har vært brukt om S. på noen andre steder skyllet og brukt til 'surpe' for hester»
i landet i forbindelse med folkemedisinsk (Volda). - «Hestemosen danner raude tuer
bruk, men intet tyder på at slikt navn har på våte stader. Vart brukt mykje til heste­
eksistert i Kongsbergtrakten uten i forbin­ surpe før» (Volda, en annen medd.). - «De
delse med dammene. kokte også S. i løypingsgryte. Dette var helst
Den absorberende evne har vært nyttet i i K vænangsbotn og utover mot Kjakan, også
folkemedisinen, og i eldre tid også i skole­ litt i Sørstraumen» (Kvænangen). - «Mik­
medisinen. Men dessuten har Sphagnum fun­ kel Salomonsen, 90 år ( ca. 1948), i Hammer­
net en del annen anvendelse, som sikkert i vik, fortalte at man en sjelden gang skulle
mange tilfelle er et utslag av regelen «likt ha brukt Sphagnum i løypingsgryta. Hvis
mot likt» på grunn av den røde fargen hos man tok S., husket man det lenge som det
visse arter. Noen eksempler på medisinsk året da man måtte bruke 'mose'» (Kåfj.).
bruk: «Vart nytta på svullar eller [der ein]
av ein eller annen grunn hovna upp. 'Mosen Kvit(e)mose, -måse, er et vanlig navn i SF
trekte ut', sa dei» (Lindås). - «Brukt til å og t. d. MR, spredt og kanskje nytt ellers.

1 6 7